Dag tolv av 30 days challenge: Bullet your whole day.
12.00: Står opp, etter å ha lagt våken i evigheter.
13.00: Spiser en banan.
13.02: Sjekker innom Facebook og andre nettsider jeg alltid sjekker innom.
13.09: Spiser to knekkebrød med brunost.
13.30: Steller meg på badet, hvor jeg også dreper et tusenbein jeg ikke aner hvordan kom seg dit.
14.30: Drar av gårde til treningssenteret.
16.07: Tilbake fra treningssenteret og venter på at verdens beste Supermann skal lage hamburgere til oss.
16.34: Burger endelig inntatt – nå er det blogg, kommentering og mailsvaring på agendaen.
17.00: Sulten igjen! Spiser en skål sjokoladepudding med vaniljesaus som jeg koser meg med mens jeg fremdeles sitter foran laptop’en.
17.30: Hopper i dusjen.
18.05: Tar ut av oppvaskmaskinen, setter inn igjen i oppvaskmaskinen, vasker benkene på kjøkkenet, bretter sammen tøy, legger på plass tøy, henger opp det som ikke skal i tørketrommel, går ut med søppel, kaster reklame og annen post vi ikke skal ha og rydder litt her og der i leiligheten.
19.28: PUH, slappe av foran tv’en en stund samtidig som jeg forsøker å finne en god stilling hvor bekkenet mitt ikke gjør så altfor vondt.
20.40: Gir hundene kveldsmaten sin.
20.45: Spiser to skiver med makrell i tomat.
21.00: Spiser en skål sjokoladeis og slapper av på sofaen.
21.45: Tar med meg hundene på luftetur.
22: 38: Tilbake fra tur! Nå står avslapping på sofaen på agendaen for en stund. Igjen.
23.00: Pusser tennene til Poppy.
23.05: Tørker støv over alt i leiligheten, tar ut av oppvaskmaskinen det jeg hadde satt på tidligere på dagen, vasker alle overflater, vasker gulvene på kjøkken og gangen x 2 (når det viser at det er skittent av hundelabber går jeg alltid over det to ganger), vasker over kjøkkenbenken, vasker spisebordet og stuebordet, rer opp sengen og mater fiskene.
00.24: Sitter nok en gang med PC-skjermen for fullstendig avslapping, og kan ikke forstå hvordan jeg har klart å bruke så utrolig lang tid på noe som skulle ha blitt gjort kjapt som bare det (punkt ovenfor). Nå venter avslapping, kjærestekos og straks sengen!
Dette var vel ikke særlig nyttig informasjon, men det var i alle fall dagen min i dag.
Aaahhh, en saftig hamburger er inntatt etter en deilig treningsøkt som bare nesten tok livet av meg. Føler meg superflink; i går ryddet og vasket jeg hele leiligheten, og i dag fikk treningssenteret besøk av meg for første gang på evigheter. Jeg skal ikke love verken dere eller meg selv å trene regelmessig fra nå av, det må jeg bare ta etter formen egentlig. Men det er klart – jeg vil jo gjerne komme i bedre form enn jeg er, så treningssenteret skal høyere opp på prioriteringslisten fra nå av. Etter fødselen blir det nok andre boller tenker jeg, om bekkenet slutter å plage meg da..
Nå blir det nok bare full avslapping en stund før vi får se om formen tillater en liten tur med hundene etterhvert. Det hadde nok bare gjort meg godt, men først må bekkenet tilgi meg for noe det vil kalle en altfor slitsomt treningsøkt. Pinglekroppen.
Håper dere har en superfin dag, og at dere nyter solen som ser ut til å befinne seg de aller fleste steder i landet!
Dag elleve av 30 days challenge: Sett iPod’en på shuffle og skriv ned de ti første sangene som dukker opp.
iPod’en min gav jeg faktisk bort for noen år siden, så det har jeg ikke. I stedet kan jeg jo dele listene jeg har på Spotify med dere? Her er i alle fall listene mine:
Rolig, koselig musikk.
Party/vaske/treningsmusikk.
Den musikken jeg vil si er min musikksmak.
Hva er din favorittmusikk?
Hei dere!
Nå er jeg endelig hjemme igjen etter en grusom time hos tannlegen – og fått unnagjort en del her hjemme allerede. Vel, grusom på grunn av smerter ved trekking var timen overhodet ikke; det kjente jeg ingenting av. Ikke bedøvelsesprøyten heller, som så mange frykter – jeg kjente overhodet ingenting. Det som var skummelt var rett og slett frykten for alle lydene jeg normalt sett tvinges til å høre på under en tannlegetime, men det var ikke verre enn litt knusing og knaking der innefra, haha! Heldigvis var både tannlegen og sekretæren verdens søteste som klappet og strøk på meg, og lot Kenneth få være der hos meg hele tiden. Gull verdt, om man ser bort ifra at han absolutt ville dokumentere hvor hardcore kjæreste han har;
Jeg var ikke særlig høy i hatten, nei! Uff, men det blir nok verdt det. Nå er det over fire timer siden jeg hoppet ut av tannlegestolen og nærmest løp ut i offentlighet, og det begynner å merkes at bedøvelsen er borte. Heldigvis er det overhodet ikke i nærheten av like vondt som jeg har hatt det i det siste altså! Jeg vil kalle denne følelsen for «lettere ubehagelig», slett ikke vondt. Fikk endelig i meg en god dose yoghurt med musli også – jeg har ikke klart å spise en eneste matbit i hele dag, og knapt nok noe som helst de siste tre-fire dagene.. Helt forferdelig vondt har det vært altså! Men nå står verdens beste supermann på kjøkkenet for å lage middag til oss, så da skal jeg få i meg enda mer. Tro meg, jeg skal virkelig ta igjen for de dagene jeg har spist lite.. Hihi! Nå håper jeg bare at ikke smerten tar seg opp noe voldsomt utover kvelden, men om den gjør det skal det nok gå helt fint det også. Er en helt annen type smerte enn den jeg har «blitt vant med», så det går helt greit. Deilig å ha det unnagjort i alle fall!
Hva har du gjort i dag? Forhåpentligvis noe litt mer hyggelig enn tannlegebesøk?
Jeg har fremdeles grusom tannverk, men med Paracet, Dentinox og Corsodyl skal jeg nok klare meg til i morgen; jeg fikk nemlig ikke time før da. Så, klokken 11.20 i morgen kan du finne en gråtkvalt, hyperventilerende og skjelvende Liz i tannlegestolen! Over til noe litt hyggeligere; for litt siden mottok jeg en kjempefin pakke i posten som jeg vil vise dere! Smykker.no har nemlig sendt meg et fantastisk flott armbånd fra Snö of Sweden!
Var det ikke utrolig flott vel?
/Samarbeid.
De siste dagene har jeg lekt kul og for det meste holdt kjeft om det, men dagen i dag har virkelig tatt kaka; jeg innser nå at jeg må trekke min nyeste visdomsjeksel snarest mulig – og skal derfor ringe inn til tannlegen first thing i morgen. Har allerede snakket med to forskjellige tannlegevakter (dramaqueen..), hvor den ene har sagt at det er helt normalt å ha så vondt i noen dager og at det ikke er noe man kan gjøre, og den andre har sagt at jeg bør trekke tannen i morgen tidlig om jeg ikke ville komme inn her og nå. Om jeg skulle ha kommet inn på en helligdag utenom åpningstidene ville prisen ha blitt helt vanvittig, så jeg får bite tenna sammen (høhøhøhø) og overleve til i morgen tidlig. Sove har jeg null sjanse til å få til, og den eneste smertelindringen jeg som gravid kan benytte meg av er Paracet. Ikke mye til hjelp med andre ord. Vi får vel se på det som en aldri så liten forberedelse til fødsel..? Haha!
Etter å ha lest meg opp og ned på trekking av visdomstenner må jeg virkelig innrømme at jeg ikke gleder meg så altfor mye. Eller, bedøvelsessprøyten gleder jeg meg noe innmari til – om jeg ikke får sove i natt vet jeg ikke om det er på grunn av smertene alene, eller om det er fordi jeg gleder meg så vanvittig til den bedøvelsen. Lydene, smertene og blodet etterpå derimot – det gleder jeg meg ikke fullt så mye til.. Det må i alle fall bli gjort, det går ikke an å ha så vondt som dette over lengre tid. Da kreperer jeg!
Har du trukket vidsomstennene dine? Overlevde du…?
Dag ti av 30 days challenge: Diskuter din første kjærlighet, og ditt første kyss.
Min første kjærlighet og mitt første kyss er to meget forskjellige hendelser i livet mitt, haha! La oss begynne med mitt første kyss da, for å gjøre oss ferdige med hele greia. Om man ikke teller med tull og fjas, var mitt første skikkelige kyss som tretten/fjortenåring, om jeg ikke tar fullstendig feil her. Jeg hadde med vilje unngått hele greia tidligere, litt fordi jeg syns det var så utrolig unødvendig når jeg ikke var forelsket, og litt fordi jeg var nervøs. Forelsket var jeg slett ikke, men det var likevel helt greit. Han var snill, kjekk og morsom – samtidig som han bodde ett stykke unna som gjorde at jeg slapp å treffe ham noe mer (hahahaha). Som om det ikke var ille nok å kysse for første gang, var det i tillegg opp-ned på en sofa. Om jeg visste hva jeg gjorde? Nei. Om han visste hva han gjorde? Nei. Om det var kleint? Ja. Vel vel, øvelse gjør mester – og det var i alle fall unnagjort. Jeg hadde en litt uggen følelse i ettertid over at mitt første kyss ikke ble med noen jeg faktisk hadde følelser for, men når jeg endte opp med å ikke bli forelsket før i en alder av 20 år er det kanskje like greit at jeg tøyde mine egne grenser hva kyssing angår likevel, haha! Litt søtt å tenke på uskyldige lille Liz som syns kyssing var en vanskelig beslutning, når halvparten av bekjente dro det lenger enn som så uten å i det hele tatt ofre «er dette så lurt?» en tanke. Glad for den innstillingen i ettertid, selvfølgelig!
Min første kjærlighet er heldigvis noe helt annet; det er verken kleint, klissete eller… Opp-ned. Jeg kan uten tvil si at Kenneth er min første, og eneste kjærlighet. Det han får meg til å føle, og den gleden og indre roen han gir meg er helt vanvittig. Han har fra dag én tatt meg med storm, og det gjør han hver eneste dag fremdeles. Det kribler i magen bare ved tanken på ham, jeg blir helt svimmel når kysser meg og øynene hans er så nydelige at jeg glemmer tid og sted hver gang han ser på meg. Jeg kan ikke fatte at jeg har vært så heldig; han må være svaret på alle jenters drøm. Jeg quoter meg selv; «tenk at han er så utrolig snill og god, også ser han så forbanna bra ut i tillegg da!». Han er virkelig noe for seg selv, og jeg kan si med hånden på hjertet at han har lært meg hva kjærlighet virkelig er. Dette er ment til å vare, det vet jeg bare.
Har du noen artige «første kyss» eller «første kjærlighet»-historier å komme med? Anonymknappen er selvfølgelig tillatt, haha.
Da var forrige konkurranse avsluttet, og vinneren kontaktes av min samarbeidspartner omgående. Det betyr at det er på tide med en ny konkurranse til dere, og denne gangen trekkes det TO vinnere!
Premie nummer 1:
Den ene av dere vinner shea-smør og cellulitt-olje fra Small-Angels.
Premie nummer 2:
Den andre av dere vinner strekkmerke-krem og strekkmerke-olje fra Small-Angels.
For å vinne er dette reglene:
1. Lik min blogg på Facebook (link).
2. Legg igjen en kommentar her hvor du forteller hvilken av premiene du ønsker (Premie 1 eller Premie 2). Husk å legg ved mailadressen din slik at jeg kan kontakte deg om du blir en av de heldige vinnerne.
3. For en ekstra mulighet til å vinne kan du legge ut link til dette innlegget som status på din Facebook-konto. Husk å skriv om du har gjort det!
PS: Strekkmerke-kremen skal benyttes for å UNNGÅ strekkmerker (for eksempel ved svangerskap), og strekkmerke-oljen skal benyttes for å fjerne/blenke allerede eksisterende strekkmerker (for eksempel etter svangerskap).
LYKKE TIL!
Dag ni av 30 days challenge: Hvordan jeg håper fremtiden min blir.
Jeg håper jeg er like lykkelig fremover som det jeg er nå, rett og slett. Det aller viktigste for meg er at jeg fremdeles holder sammen med Kenneth, og at jeg får se datteren vår vokse opp. Jeg vil også gjerne at vi skal reise mye, bygge vårt eget hus og etterhvert kanskje gifte oss. Jeg vil være en skikkelig husmor som alltid holder orden i hjemmet og som disker opp med hjemmelaget middag hver eneste dag. Jeg vil ha hagen full av lekeaktiviteter for barna, og jeg vil at det alltid skal være liv og røre i huset vårt. Boller, kaker og annet godt skal fryseren alltid være stappet med – og besøket vårt får aldri forlate huset sultne. Åh, jeg har så utrolig mye å se frem til – jeg gleder meg virkelig til hvert eneste øyeblikk som kommer, samtidig som jeg passer på å nyte øyeblikket jeg lever i her og nå. Med denne nåtiden kan ikke fremtiden bli annet enn fantastisk.
Hvordan ser du for deg din fremtid?
Det er ikke til å legge skjul på at vår lille prinsesse er svært ønsket og elsket av flere enn bare oss, det er helt klart! Hun får stadig noe nytt av både oss og andre, så her kommer et lite bilderas av det hun har fått i løpet av de siste dagene..
Pappaen hennes tok en shoppingrunde på egenhånd (!!) og kom hjem med disse flotte skattene, flinke mannen:
Av mamma og pappa (Sienna’s mormor og morfar) er dette det hun har fått den siste tiden:
Den lilla utenpådressen på bildene under det mamma og pappa har kjøpt til henne er det min ene tante som har kjøpt forresten – de bare tok det med til meg for henne.
Ellers har hun vanvittig mye vi kjøpte inn og arvet fra før av, hihi. På onsdag begynner vi mest sannsynlig med soverommet hennes (nei, hun skal ikke sove der fra starten av – vi skal ha henne på rommet hos oss til hun ikke lenger våkner om natten, minst, men rommet hennes skal være ferdig før hun kommer rett og slett fordi vi har lyst til det), så da skal jeg rydde opp i og sortere i klærne hennes. Noe av det hun har er det jo en stund til hun kan bruke, så det skal vi gjemme litt bort en stund. Annet skal snart vaskes.. Fy søren, tiden går helt utrolig fort! Jeg fatter ikke at det er tjueto uker siden jeg stod der med de to mest betydningsfulle strekene i hånden noen gang.. Det er uvirkelig altså.
Du må jo innrømme at du blir litt tussete av alt det nusselige babytøyet..? Tihi!
Dag åtte av 30 days challenge: Et øyeblikk hvor jeg var på mitt mest fornøyde i livet.
Denne var overhodet ikke vanskelig! Det må være de siste månedene, og akkurat nå. Alt har virkelig falt på plass for meg, og jeg kan ikke begripe hvor uendelig heldig jeg faktisk er. Jeg har verdens mest fantastiske samboer, vennene mine er utrolige, familien min er like viktige som de alltid har vært, hundene er friske og har det fint, jeg er gravid med verdens nydeligste lille skatt, vi har økonomien på plass, jeg vet hva jeg vil med livet mitt, vi har akkurat kjøpt oss en skjønn leilighet.. Listen kan virkelig fortsette i det evige, og jeg er så vanvittig takknemlig og ydmyk for alt jeg har fått og ikke minst fått til her i livet. Jeg er bare 21 år gammel, og livet mitt er allerede akkurat der jeg ønsker at det skal være. Helt ærlig finnes det ingenting jeg ville ha forandret, og det er en helt vanvittig følelse. Jeg er så lykkelig, ord kan ikke beskrive hvor godt det føles. Jeg vet ikke hvem jeg takker, men å takke for det livet jeg har nå gjør jeg likevel.
Når var du mest fornøyd med livet ditt – og hva skal til for at du blir fornøyd akkurat nå?
Dag syv av 30 days challenge: Stjernetegnet mitt, og om jeg syns det passer til personligheten min.
Ene tatoveringen min, tatt i 2008.
Dette står det om Skorpionen:
Skorpionen symboliserer de dype, intense følelsene. Tegnet kombinerer vannets intuisjon, fasthet i følelser og en innadvendt holdning, med Plutos intense, dype, mørke makt. Skorpionen manipulerer andre og har behov for følelsesmessig kontroll. Stjernetegnet gjemmer og hemmeligholder sine følelser, og utsonder en enorm erotisk tiltrekningskraft. En Skorpion har det bra når hun kontrollerer sin partner seksuelt og vet hva andre føler.
Skorpionen er hemmelighetsfull, sexy, mystisk, intens og reservert. Stjernetegnet symboliserer transformasjon, dype intense følelser, tabuer, psykologisk innsikt og fasthet. Manipulasjon, kontroll og makt er også knyttet til Skorpionen.
Haha, jeg vet virkelig ikke hva jeg skal svare på dette.. Jeg har ingen behov for å kontrollere eller å manipulere andre, det er i alle fall sikkert. Hemmelighetsfull, mystisk, intens og reservert vet jeg i alle fall godt at jeg er. Når jeg føler noe føler jeg det svært intens, det stemmer også veldig bra. Psykologisk innsikt og fasthet vil jeg nok også si at jeg er kjent for, og jeg er temmelig reservert med tanke på følelser. Så tja, det stemmer vel passelig greit om man ser bort ifra kontroll/makt/manipuleringbehovet?
Hvilket stjernetegn er du?
I går tok mamma og jeg oss en aldri så liten shoppingrunde hvor jeg fikk handlet inn diverse vi trengte til leiligheten, så da ser det pent og pyntelig ut når verdens beste Kenneth kommer hjem fra tur senere i dag. Gleder meg til å se ham igjen – fem dager føles som en halv evighet.. Uansett, jeg har lovet dere bilder av leiligheten så det skal dere få. Soverommet vårt har dere allerede sett, og vaskerom/bod/barnerom er så langt ifra ferdig at det ikke er noe poeng i å vise det frem ennå.
Dette skiltet henger på ytterdøren vår.
Slik ser inngangspartiet ut. Pyntet til 17.Mai! Jeg lurer litt på hva jeg skal ha på bordet der jeg? Noe pent og pyntelig må det være – samtidig kan det ikke være noe som enkelt blåser bort når det blir litt vind. Noen fine forslag?
Stuen vår! Akvariet er ikke skittent altså, det ser bare slik ut på grunn av blitz’en. Og ja; legg merke til Tipo på det nederste bildet, haha! Furu-bokhyllene dere ser skal byttes ut med et hvitt vitrineskap, og bokhyllene skal males hvite og settes på barnerommet.
Vår superlekre spisestue! Love it. På temaveggen skal vi henge opp et stort, hvitt speil når vi kommer over akkurat det jeg ser for meg.
Kjøkkenet vårt! Som dere ser har jeg gjort litt endringer siden sist jeg viste det frem – hva syns dere? Knottene på benkene under skal byttes ut med noen som pynter opp litt mer, vi skal ha tilbake den integrerte komfyren som for tiden er på reparasjon, og det skal henges opp en pyntelig krydderhylle mellom skapet helt til høyre og det lille vinduet. Den grå døren ved siden av fryseren går til boden vår, døren med skilt går til barnerommet (som mest sannsynlig blir vårt rom i stedet, også får hun vårt) og den andre døren går til vaskerommet vårt.
Gangen vår! Her ser dere kjøkkenet til venstre for skohyllen, og stuen til høyre for skohyllen. Bak meg står det ikke annet enn skoene vi bruker til daglig, badedøren og kattetoalettet – så det var ikke så viktig å vise frem.
Og til sist var det badet – rommet som alltid er det mest rotete av alt i leiligheten. Det er ganske så lite, så derfor må produktene mine stå til «pynt». Kommoden som står der skal inn på barnerommet, det skal settes en liten og enkel stellekommode der kattungene ligger akkurat nå og skittentøyskurven skal vaskes unna stå der den hvite kommoden står nå.
Da har jeg fått vist dere store deler av leiligheten vår, og ikke minst forklart planene mine, så da gjenstår det å spørre; hva syns du, og hvordan tror du det blir når jeg får gjort alt jeg skal gjøre her? Vi trives i alle fall kjempegodt, og det er nok det aller viktigste. Gleder meg til å vise de resterende rommene når alt blir gjort, men det kan ta sin tid.
Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg setter sammen collager, og det gjør du enkelt på Pixlr! Du går inn på linken jeg la til over nettstedets navn, trykker på collage, velger antall ruter (der du skal sette inn bilder) på «Layout» også trykker du enkelt på hver enkelt rute for å hente inn bilder. Når du har satt de sammen kan du flytte om på bildene slik at det passer best mulig sammen. Når du trykker på «Done» kan du velge stilige effekter og lignende.
Er det noe annet bloggrelatert du ønsker tips om?
Hei!
Kenneth har vært bortreist siden søndag, så mamma har kommet for å være barnevakt for meg til i kveld (Kenneth er hjemme i morgen), haha. Vi har koset oss masse med fine samtaler, Peppes Pizza og shopping – så jeg kjenner at det har gjort godt. I dag har jeg handlet interiør til den store gullmedalje, så når jeg orker å få alt på plass skal dere få se innkjøpet. Flere pakker i posten har jeg også fått, så det skal dere også få se senere.
Ellers merket vi at Smule begynte å mase for å få lov til å gå inn på soverommet i går kveld, noe hun aldri pleier å gjøre. Magen har jo vært stor i evigheter, og etter mine beregninger ventet vi kattunger rundt 17. Mai. Jeg tok sjansen på å legge meg klokken halv fire i natt (egentlig var planen å holde meg våken i tilfelle noe skjedde), og når klokken ble halv åtte i dag tidlig våknet jeg av at kattunger hylte og skrek. Jeg stod opp, og måtte hjelpe til litt med diverse (Smule stakkar husket ikke helt hvordan ting skulle bli gjort) før alt gikk kjempefint igjen. Nå har vi fire flotte, superskjønne kattunger boende på badet – og kattemor er stolt som bare det. Herlig! Jeg er dog glad for at jeg slapp å være der under fødselen altså, det var ille å tenke på at jeg snart skal igjennom det samme.. Hihi.
Nå gleder jeg meg til å ha fire helskjønne kattunger helt til august (ja, også en av de til den ikke finnes noe mer..), og ikke minst gleder jeg meg til de begynner å bli rampete småtasser. Åh, det er så gøy! Om noen vil ha en liten pusebaby i begynnelsen/midten av august er det bare til å si ifra altså.
Var de ikke supersøte?