Lizbeth Osnes – Behind the scenes

Velkommen til min blogg

Unicorn street

Kategori: Hverdag | 3 kommentarer » - onsdag 23. april , 2014 kl. 10:21

God morgen!

I dag ble det en litt tidligere morgen enn normalt (les: vi stod opp klokken åtte, haha) ettersom Sienna la seg tidlig og sov hele natten igjennom. Så utrolig deilig! Vi er utvilsomt på riktig spor nå, det er skjønt at det går såpass enkelt å legge henne selv om hun nylig har vært såpass syk at det ikke har eksistert en eneste rutine. Stakkar liten måtte sitte helt oppreist på fanget mitt natten igjennom for å i det hele tatt få sove noen usle minutter.. Uff, jeg er så glad for at det er over nå. I dag har hun ikke en gang hostet hittil, og i går fikk vi klarsignal av helsesøster om å at det er helt i orden å komme oss ut igjen. Jeg visste jo egentlig det ettersom hun har vært seg selv i mange dager, var feberfri på andre dagen (dagene før hadde hun kun hatt så vidt temperaturstigning, og det kun på kvelden) og ikke var plaget på noen måter, men det var greit å høre det fra helsesøsteren også. Så i går var vi ute i godt over en time – egentlig hadde jeg tenkt til å være ute i flerfoldige timer med henne, men så fikk jeg telefon fra ei venninne jeg ikke har sett på år og dag (bokstavelig talt!) om at hun hadde tenkt seg hit til der vi bor, så da måtte jeg selvfølgelig hjemover igjen for å treffe på henne. Det var så koselig, og vi har allerede avtalt å møtes i byen snart for et cafébesøk og skravling. Det er skjønt med venninner du kan gå lenge uten å treffe, og når man endelig sees igjen er det som om det ikke var lenge siden sist i det hele tatt. Fine Mathilde♥

wonderland

Bildene har vel ingenting annet med innlegget eller humøret mitt å gjøre enn at det er rett og slett er litt eventyrlig nå. Alt går på skinner og alt av planer blir holdt og vel så det, døgnrytmen er på plass etter et evig slit (alle med barn selv vet hvor utrolig avgjørende søvn og søvnkvalitet er..!) og været kunne virkelig ikke ha vært mer fantastisk. Livet smiler, og det gjør jeg også! I dag skal vi selvfølgelig også ut en tur, jeg lurer på om det blir rundt omkring her i området eller om jeg skal ta en tur over til byen i stedet. Det er jo så lenge siden jeg har vært der nå, og litt miljøforandringer skader i hvert fall ikke. Vi får se hva det blir til, vi skal i hvert fall nyte solen i dag også!

Jeg spurte vel om det i går, men er resten av landet like velsignet med været som oss? Hva er dine planer for dagen? 

 

Summerfeelin’

Kategori: Hverdag | 4 kommentarer » - tirsdag 22. april , 2014 kl. 10:45

Hei og hopp!

Jeg håper dere har hatt en fin start på dagen? Her har vi tatt det med knusende ro, og nå ligger Sienna for å ta dagens første lur. Etterhvert skal vi ut på trilletur – i dag ringte jeg ned til helsestasjonen for å forklare situasjonen vår, og fikk heldigvis klarsignal til å gå ut på tur. Det kunne virkelig ikke ha passet bedre, for været ser helt fantastisk ut. Helst kunne jeg tenke meg en skikkelig fjelltur med henne i bæremeis, men det får la seg vente på en stund. Nå skal hun ligge lunt og godt i vognen sin uten å få noe særlig med trekk på seg – ikke store problemet med den utrolig gode vognposen vi har, og ikke minst det nydelige været vi har her på Sunnmøre i dag.

I går var vi på påskemiddag hos foreldrene mine, hvor pinnekjøtt, ribbe, svinemør og alt mulig annet godt stod på menyen. Julemiddag er definitivt det aller beste jeg vet, og i vår familie er det tradisjon å spise dette fire ganger i året; på julaften, på nyttårsaften, en gang i løpet av påsken og en gang i løpet av sommeren. Mmmhhh! Sienna fikk et gledelig gjensyn med mormoren og morfaren sin som hun helt sikkert har savnet etter at vi kom hjem igjen etter nesten to ukers opphold hos de, i tillegg til at mormoren min var der også. Vi har avtalt at Sienna og jeg skal komme på besøk oftere, og ikke minst møte henne i byen for cafébesøk. Mormor er nemlig blind og har nylig mistet førerhunden sin til samme diagnose som min Poppy hadde, så det blir fint for henne å få komme seg ut litt likevel. Det skal bli fint, vi bor heldigvis slik til at det er enkelt å komme oss dit.

sommer

Et sommerlig antrekk måtte på i går når vi skulle til middag, hihi! Denne nydelige kjolen var det pappa som plukket ut til meg når de var i Thailand nylig, og jeg elsker den! Den er helt nydelig med strømpebukser til også, men tenk så fin den blir i sommer mot naken, solbrun hud.. Iiihh! Pretty, pretty. Sienna hadde også pyntet seg med sommerkjole fra Thailand, men jeg tok ingen bilder som unnlater å vise henne. Synd, for hun var ekstremt søt med den kjolen og et nydelig hårbånd, tihi! Det blir nok flere anledninger å bruke det til, så da skal jeg ta bilder. Noen «baby’s outfit»-blogg blir det vel neppe, men jeg tror jeg må bli flinkere til å vise dere litt av antrekkene hennes likevel. Hun har så ufattelig mye fint, og når man har en liten prinsesse er det jo ikke til å unngå å pynte henne opp litt ekstra nå og da.

Det høres ikke ut som om Sienna har noen umiddelbare planer om å legge seg til for å sove (hun prater med uroen eller bamsen sin i skrivende stund), så jeg tror jeg skal være rask med å få i meg litt mat før vi legger ut på tur. Det skal bli skjønt, nå har jeg ikke kjent frisk luft på ukevis på grunn av sykdom!

Har dere fått smaken av sommer ennå?

Husk konkurransen hvor du kan vinne et gavekort hos Benitas veggord/Viphuset her på bloggen min!

 

Svineinfluensa og RS-virus

Kategori: Hverdag | 13 kommentarer » - lørdag 19. april , 2014 kl. 21:16

Hei og hopp!

Akkurat nå sitter jeg på enkeltsengen ved siden av Siennas seng, det er noe så utrolig avslappende ved det å sitte ved siden av mitt sovende barn.. Endelig er det en avslappet situasjon og ikke en stressende. Hun har nemlig hatt svineinfluensa (i likhet med resten av familien) og rs-virus, så dere kan tro dagene har vært grusomme på mange måter. De første nettene kunne hun ikke sove i andre stillinger enn sittende rett opp og ned på fanget mitt – bare jeg sank litt sammen fordi jeg selv sovnet snerpet halsen hennes seg sammen. Med andre ord, det ble mange tilnærmet søvnløse netter på meg. Heldigvis var jeg hos foreldrene mine og fikk hjelp der, men når lillegull er syk er det bare mamma som er god nok, så da var det ikke stort mine foreldre kunne gjøre for oss, bortsett fra å selvfølgelig være der sammen med meg, ta henne så snart hun ble i form nok til å være borte fra meg i ti minutter slik at jeg fikk sove litt, og ikke minst være verdens beste samtalepartnere. Selv om oppholdet vårt (som varte i en og en halv uke) på Vigra var preget av sykdom har det gjort utrolig godt. Man blir aldri for gammel til å komme tilbake til barndomshjemmet for å bli servert mat, godteri, brus, klemmer og gode ord – det er jeg overbevist om. Også var det jo så koselig når Sienna omsider begynte å bli frisk, da! Hun storkoste seg der hun også, hihi. På den tiden vi har vært der har hun lært å «klappe søte», nusse på kinnet, «få kos» og ikke minst: SI MAMMA♥ Jeg er så stolt at hjertet mitt er i ferd med å sprekke!

Selv om det gjorde utrolig godt å være «hjemme» igjen, var det vondt også. Spesielt den første natten.. Rommet «mitt» (som nå er Hallvard sitt) var jo Poppys rom.. Han ble alltid spinnvill av glede når jeg spurte om vi skulle «lalle», og han stormet ned trappene. Ofte hadde vi kappløp ned trappene også, og det var førstemann til å hoppe opp i sengen. Der herjet vi, og jeg pleide å gjemme meg under dynen. Det var det beste han visste, å få «lete» meg frem under dynen. Jeg pleide å be ham om å sitte og bli et eller annet sted i huset, gjemme meg og rope «Poppy, komme for å finne mamma!», og han stormet i full iver over alt for å lete etter meg.. Når vi la oss om natten la han seg alltid med halsen sin beskyttende over min, slik lå vi og koste helt til jeg sovnet – eller til han trodde jeg hadde sovnet – og da la han seg under sengen. Der lå han til han hørte at jeg beveget meg, da kom han i full fart tilbake til sengen. Åh, som jeg savner ham.. Savnet er alltid på grensen til uutholdelig, men når vi er på Vigra blir det logisk nok enda verre. Ved to tilfeller lignet Akira (ene hunden til foreldrene mine, Poppys biologiske barnebarn) så fryktelig på ham at tårene presset på. Han skulle ha vært der..

verdensbeste

Se så vakker.. Herlighet som jeg savner ham, det gjør så uendelig vondt å vite at han aldri mer kommer tilbake. Aldri mer skal han lete etter meg under dynene, ligge beskyttende over meg om natten eller logre så voldsomt at alt på bordet faller ned. Aldri mer skal jeg si «Poppy lalle?» for så å løpe om kapp i trappene, og aldri mer skal jeg se Poppy ligge på pappas fang for å ha «Poppy-timen» som pappa kalte det. Ord kan virkelig ikke beskrive hvor høyt jeg elsker denne hunden, og hvor vanvittig jeg savner ham. Min aller, aller beste venn i verden.

Nå er jeg i alle fall hjemme igjen, og Sienna er veldig mye bedre. Litt feber på kveldstid og er fremdeles hes med litt hoste, men hun er absolutt på bedringens vei nå. Forhåpentligvis er hun frisk igjen på null komma niks :)

Jeg håper dere har en kjempefin påske! Vi gjør ikke noe spesielt utav det i år, bortsett fra at vi skal spise julemiddag hos foreldrene mine på mandag. Det skal bli godt!

Hva gjør dere denne påsken?

 

Konkurranse: Vinn gavekort hos Viphuset/Benitas Veggord

Kategori: Interiør, Konkurranser | 31 kommentarer » - fredag 18. april , 2014 kl. 11:50

/Sponset veggord

For en tid tilbake mottok jeg et veggord fra Viphuset/Benitas Veggord, som jeg helt har glemt å dele med dere ettersom det har vært veldig mye på én gang her. Det var enkelt å klistre på (jeg fikk til helt selv, jo!) og resultatet ble kjempefint. Hvitt mot den grå soveromsveggen vår passet helt perfekt:

veggord

Ettersom jeg nylig trakk vinneren av konkurransen jeg hadde gående med Barnogbaby, er det på tide med ny konkurranse for dere. Denne gangen kan dere vinne et gavekort på 200,- fra Viphuset/Benitas veggord! Det eneste du trenger å gjøre for å delta er å legge igjen en kommentar i dette innlegget. Lykke til!

Mødre er verste slag

Kategori: Mammarollen, Tanker og meninger | 9 kommentarer » - torsdag 17. april , 2014 kl. 23:46

Først: Beklager så mye for pausen, men det har sine grunner. Vi er for tiden på besøk hos foreldrene mine så tiden vil jeg logisk nok bruke sammen med familien min. I tillegg har Sienna vært veldig syk (svineinfluensa og rs-virus), så dagene har gått til å pleie henne. Men jeg beveger meg sakte men sikkert tilbake nå :) En fin konkurranse til den interiør-glade venter!

På barneskolen eksisterte mobbing. «Du er dum», «du har stygt navn», «klærne dine passer ikke sammen» og – verstingen – «vi vil ikke leke med deg«. Uskyldig? Langt ifra. Dere vet alle hva mobbing som barn førte til for min del; årevis med spiseforstyrrelser, selvhat og en ikke-eksisterende selvtillit. Å si at barn er ondskapsfulle blir feil, de vet ikke bedre. Men det burde de som oppdra de gjøre..

Ungdomsskolen var like ille, på noen måter verre. Verre fordi setningene gikk fra å være «dumming» til «du er et misfoster», «du burde drepe deg selv» og det som enda verre er, men samtidig var barneskolen enda verre ettersom man da ikke er annet enn et uskyldig barn som overhodet ikke vet hva man har gjort galt. Jeg visste i alle fall ikke, og tok til den eneste fornuften jeg kunne finne; jeg var for stor. Ennå jeg var blant de tynneste i klassen… Nok om det.

Videregående var som en pause. Ikke fordi alle hadde vokst opp, snarere tvert imot; fordi alle hadde et ønske om å være voksen, og forsøkte å oppføre seg slik voksne bør oppføre seg. Mobbing var dumt, teit og barnslig. Takk Gud for at det var det de trodde. For selv om man kan si at mobbing er barnslig, er det ikke det bokstavelig talt. Voksne er så uendelig mye verre enn barn, og selv om jeg kunne ha kommet med utallige teorier om hvordan vi som foreldre kan sørge for at barnet vårt verken blir en mobber eller et mobbeoffer, er det ikke barn og mobbing jeg skal ta opp nå – men voksne, rettere sagt mødre.

Ingenting er så overveldende som det å bli mor. Ingenting er så fantastisk, skjønt, herlig og uforståelig godt – men ingenting gjør et menneske så skjør heller. Alle bekymringene er for mange til at det går an å nevne det. Er barnet for kaldt? For varmt? Er det syk? Kan det bli syk? Puster det skikkelig? Er vekten bra? Spiser hun nok? Er det greit å gå ut i denne vindstyrken? Er det for tett i vognen? Er kluten for kald? Brenner hun seg på grøten selv om den føles behagelig for meg? Husket jeg å ta riktig antall MME-skjeer? Har jeg nok melk i brystene? Kommer hun til å leve i morgen? Har jeg det ryddig nok? Er det for mye støv i hjemmet? Kan hun være allergisk mot dette? Kan hun ha arvet noe av det som ligger i familien vår av sykdommer? Kommer hun til å bli plaget senere i livet fordi jeg velger å la henne få barnevakt? Kommer hun til å bli plaget senere i livet fordi jeg ikke vil ha barnevakt? Er det riktig å la henne overnatte borte før hun fyller året? Kommer hun til å bli mobbet for navnet vi har valgt? Kommer hun til å hate at det er ti andre som heter det samme, bare i klassen hennes? Kommer hun til å hate meg for å ha lagt ut bilder av henne på Facebook? Kommer hun til å føle at vi ikke var stolte av henne, fordi vi ikke la ut bilder på Facebook?

Når man tenker over det, er det til å bli sprø av. Store og små bekymringer, store og små avgjørelser. Alle avgjørelsene skal tas på vegne av hva vi som foreldre mener er det absolutt beste for vårt barn, og hver eneste avgjørelse vil påvirke barnet i fremtiden – det er klart det er enkelt å bli fullstendig usikker når det gjelder enkelte punkter, med det samme noen har en annen mening enn deg. Vi vil virkelig, virkelig ikke feile med det kjæreste vi har..  Å ha sine egne meninger er flott, jeg ville ikke ønsket at noen skulle leve som en nikkedukke. Men hva skjer når man blir fullstendig blind for at andres meninger også burde respekteres? Det er her mødrene kommer inn som verstingene. Delvis fordi de oppdrar barn som lærer at mobbing er greit ved å utføre det selv, men mest av alt fordi de åpenbart tillater det å skje ved å rakke ned på andre, kun fordi de er av annen oppfatning enn deg selv.

«Legger du ut bilder av barnet ditt på en blogg, burde du ikke få beholde barnet ditt», «barnet ditt kommer til å skamme seg over å ha en mor som deg», «med tanke på den moren du er, burde barnet ditt aldri blitt født», «du burde ha tatt abort».. Det sier seg selv at det er uakseptabelt å skrive slikt, og om man sitter med et snev av naivitet i blodårene kunne det aldri ha falt deg inn at en mor kan si noe slikt om en annen mor. Men jo, det er mødrene som er verstingene. Det er som om vi med det samme vi blir mor selv, blir fullstendig oppslukt i våre egne måter å gjøre ting på, vår egen måte å tenke på og vår egen måte å være en forelder på. Ingenting annet er riktig, og ingenting annet er akseptabelt. En evig kamp om å alltid få si sine egne meninger, og å alltid gå fra diskusjonen med en følelse av å – ikke ha hjulpet en usikker mor, men å ha trykket moren langt ned i sølen.

Jeg er så uendelig lei, og flere ganger i svangerskapet lovet jeg meg selv å aldri, aldri, aldri bli som «dem». Jeg kan ikke forestille meg den smerten det må være når du utallige ganger får kastet i trynet at det du gjør er feil, skadelig og at barnet ditt ikke burde hatt livets rett på grunn av de valgene du tar. Nå høres det ut som om jeg forsvarer en mor som har mishandlet barnet sitt, men det er ikke i slike tilfeller lignende utsagn blir sagt. Det trenger ikke å dreie seg om noe alvorlig i det hele tatt, men temaer som hvorvidt barnevakt er greit, å dele bilder på Facebook eller amming VS morsmelkerstatning er nok til å få kastet i ansiktet hvilken dårlig mor du er, og hvordan man gladelig skulle ha fulgt deg til en abort-time fremfor å se barnet ditt lide på denne måten. Hvordan kan man si noe slikt til en annen mor, når man selv vet hvor lett man kan bli usikker i rollen?! Er det nettopp det som er det artige med hele poenget kanskje? Eller er det mer for å heve deg selv over de andre, på grunn av din egen usikkerhet? Kvalmende og motbydelig er det i hvert fall, og jeg er så uendelig glad for at jeg ikke kan sammenlignes med de.

Selvfølgelig har jeg kommet med gode råd jeg også, men aldri med mindre jeg blir spurt om det. Selvfølgelig kan jeg med glede fortelle hva som har virket for oss, og hva som slett ikke har virket, men kun når det er ønskelig. Og jeg dømmer ikke, virkelig ikke. I mange tilfeller kan jeg ikke forstå hvordan andre foreldre tenker – men det er også det som er så fint! Vi er ikke alle like, og det skal ikke barna våre være heller. Selv om jeg ikke kan forstå andres valg, respekterer jeg det selvfølgelig!

Jeg kan ikke forstå hvordan en mor klarer å sende sin seks måneder gamle baby bort på overnatting – men jeg har ingen problemer med å respektere det. Jeg kan ikke forstå hvorfor foreldre ikke gjør alt som står i sin makt for å slippe å sende en ettåring i barnehage – men jeg har ingen problemer med å se begge sider av saken (jeg har bare valgt min side, så enkelt som det). Jeg forstår ikke at noen ikke ønsker å gi amming en sjanse, men jeg ser uten tvil fordelene med å kun mate med flaske. Jeg skjønner ikke at noen velger å eksponere barna sine åpenlyst på offentlige blogger, men jeg kan absolutt forstå at man ønsker å gjøre det (det har jo selvfølgelig jeg også lyst til!). Men på hvilket grunnlag kan jeg si at jeg gjør riktig, og de som velger annet enn meg gjør feil? På ingen grunnlag overhodet!

Det er mye rett og galt når det kommer til foreldrerollen og det å oppdra barn. Å oppdra mobbere ved å selv være en (for ja, barn oppfatter mye mer enn du tror – også de spydige blikkene du gir moren som flaskemater, sender ettåringen i barnehage eller når du sukker oppgitt til hun som med et smil forteller at ettåringen har kost seg på overnatting hos bestemor og bestefar) er feil. Feil, feil, feil, feil. Det handler ikke om hva jeg personlig syns er feil, det handler om rett og galt.

Det som virkelig er gale veier å velge for sine barn, er barnevernssaker/politisaker. De sakene du ikke diskuterer med nabokjerringa, twitrer om eller slenger dritt om, men går direkte til «høyere makter» med. Og alt det andre? Det handler om personlige valg, preferanser, følelser og det faktum at alle er forskjellige. Mishandling ville du ha anmeldt, ikke kastet dritt om. Den flaskematende mammaen er ikke en barnevernssak, er det vel? Det er ikke så horribelt eller fryktelig å mate barnet sitt med morsmelkerstatning fremfor puppen, at du oppsøker politiet? Selvfølgelig er det ikke det. Men så vanvittig galt, grusomt, patetisk og dårlig gjort mot barnet er det, at det er verdt å lære ditt eget barn å hate og mobbe andre, kun for å få dine egne meninger (som slett ikke er en fasit!) ut. Og det, det er galt.

Du mammaen som ammer barnet ditt: du gjør en fantastisk jobb med å gi barnet den viktigste næringen man kan finne! Du mamma som gir morsmelkerstatning: du har tatt et valg som utvilsomt er riktig for deg og ditt barn, og ikke minst lar du andre nære ta del i en så kjærlighetsfylt, koselig og givende tid med barnet kun du kunne ha fått oppleve dersom du ammet! Du mamma som ikke sender barnet på overnatting før det fyller to år: jeg er sikker på at barnet ditt har godt av å være i trygge og vante omgivelser hver kveld! Du mamma som sender en seks måneder gammel baby på overnatting hos trygge familiemedlemmer: du gjør både deg og barnet ditt en god tjeneste ved å la det vennes til overnatting fra «første stund», og ikke minst er det fint gjort for alle parter som helt sikkert storkoser deg – samtidig som du får hentet deg inn igjen, være deg selv uten barn og koble helt av! Du mamma som tilnærmet aldri har barnevakt: du gjør en fantastisk jobb med barnet ditt når du klarer å være der for det 100% hele tiden! Du mamma som titt og ofte benytter deg av andres hjelp og kjærlighet for ditt barn: så utrolig godt det må gjøre å komme tilbake til mammarollen fullstendig opplagt, og etter å ha savnet barnet ditt – og ikke minst så flott å høre at barnet ditt har noen rundt seg som elsker det og som ønsker å tilbringe tid med det! Du mamma som velger å gå hjemme med barnet ditt: så utrolig flott at du har muligheten til å kunne dekke alle barnets behov, både mentalt, fysisk og sosialt! Du mamma som sender barnet ditt i barnehagen: så flott, der vil barnet ditt bli fulgt opp av profesjonelle, få all den stimulansen det trenger og ikke minst vil barnet få mange venner og sosiale kunnskaper – samtidig som du kan arbeide og tjene (ekstra) penger til familien som barnet igjen får nytte av!

Med dette vil jeg gi enkelte mødre en aldri så liten bitchslap i ansiktet og en alvorsprat, men samtidig vil jeg sende alle dere mødre en god, varm klem! Dere gjør en FANTASTISK jobb – alle som en!

Nye bilder av barnerommet

Kategori: Interiør | 23 kommentarer » - mandag 7. april , 2014 kl. 21:01

Jeg har gjort noen få endringer på Siennas rom, så da tenkte jeg at det var på sin plass å knipse litt bilder til dere. Ja, også er det for én gangs skyld helt fritt for rent tøy som skal brettes sammen.. Hehe, når en tørketrommel er ferdig legger vi alltid de rene og tørre klærne på enkeltsengen på rommet hennes, slik at jeg kan brette sammen og legge de på plass der ifra. Husmor som jeg bare halvveis er, er det med andre ord alltid klær liggende der. Men ikke i dag! Så ja, noen bilder:

DSC_0119

DSC_0120

DSC_0121

DSC_0124

DSC_0125

DSC_0126

DSC_0127

DSC_0128

DSC_0129

DSC_0130

DSC_0131

DSC_0132

DSC_0133

DSC_0134

DSC_0135

♥ I garderoben hennes skal det males hvitt, og klistremerker av Ole Brumm og vennene hans skal opp på veggen (dån!). I andre enden av garderoben enn der klærne er, skal jeg ha en stor sakkosekk, en rød hjertelampe som gir koselig lys til rommet og hyller med bøker i. Skikkelig kosekrok med andre ord!
♥ Jeg har fremdeles ikke fått tak i en slik taklampe som jeg vil ha, så her er det ganske mørkt når persiennene er nede, hehe.
♥ Mamma hadde ikke fått med seg at vi skriver Linnéa med to n’er, så det ble en liten «feil» på teppet hennes – men det gjør ingen verdens ting. Jeg elsker det teppet, og når det ikke brukes som vognteppe eller kosepledd til Sienna, syns jeg det er fint å bruke det til å pynte opp enkeltsengen med.
♥ Det skal selvfølgelig bilder av Sienna i rammen og i karusellen, jeg har bare ikke kommet meg så langt ennå.
♥ Gulvteppet har Sienna fått av en utrolig snill bloggleser, tusen hjertelig takk nok en gang!
♥ Malingen vi har brukt heter «Lille prinsesse», og er fra Jotun (troooor jeg).
♥ Og ja, til alle som lurer; selvfølgelig skal Sienna få lov til å bestemme over rommet sitt selv når hun blir større. Jeg gleder meg en hel masse til å se hva jeg kan få til ut av alle ønskene hun har til hvordan det skal se ut. Om hun så vil ha sorte vegger, er det sorte vegger hun skal få. Men akkurat nå storkoser rosa-elskeren av en mamma seg med det nydelige pikerommet.

Hva syns du? Litt «for» sukkersøtt og rosa for de aller fleste kan jeg tenke meg – men jeg elsker det! 

 

Mitt treningsopplegg

Kategori: Trening | 8 kommentarer » - mandag 7. april , 2014 kl. 17:37

Endelig er jeg frisk fra halsbetennelse og forkjølelse, så da er det på’an igjen med treningen. Målet mitt er som nevnt tidligere å gå opp noen kilo, bygge muskler, få en sterkere kropp, komme i bedre fysisk form og å stramme opp kroppen. Å komme seg til treningssenteret daglig har aldri vært ett mål for meg – det ville ha gått på bekostning av altfor mye annet jeg har lyst til å gjøre nå som jeg har et lite barn å ta meg av. To-tre ganger i uken er derimot oppnåelig for meg, derfor er et tresplitt-program midt i blinken for meg. Sienna er enn så lenge en motiverende heiagjeng der hun sitter i vippestolen sin og ser på meg. Nå og da kan hun være hjemme med pappaen sin mens bare jeg drar på trening, men ettersom jeg ikke er helt hundre prosent sikker på hva jeg bør gjøre og hvordan jeg utfører settene er det greit å ha Kenneth der sammen med meg for å vise meg (og til å presse meg når jeg har lyst hjem…).

Uansett, treningsopplegget mitt er sånn cirka (siden jeg alltid bytter om på dagene etter hva som passer meg best) slik: 

treningsprogram styrketrening

Dette skal absolutt være et greit opplegg til å begynne med! Etterhvert vil det også bli markløft, knebøy og benkpress, men dette er jeg ikke sterk nok til å få til riktig helt ennå. Men det kommer!

Hva er ditt treningsprogram for tiden? Og hva tror du om mitt? 

Nytt design! Hva syns du?

Kategori: Hverdag | 7 kommentarer » - søndag 6. april , 2014 kl. 20:50

Jeg satte like gjerne opp et helt nytt design her på bloggen jeg! Ikke det heldigste bildet av meg kanskje, men det beskriver på mange måter det jeg ønsker skal bli mitt liv fremover; aktivitet, friluft, turer og ikke minst det store gliset. Det forrige designet var jo så gammelt, og jeg ser jo overhodet ikke slik ut lenger så det gjorde godt med litt forandringer. Nå er jo våren her så det passer fint med et litt lysere inntrykk over bloggen nå. Men kanskje jeg burde ta noen bilder til å ha i sidemenyen? Det så brått litt kjedelig ut så jeg la ut en liten «biografi», men det ser fremdeles litt for flatt ut etter min smak. Jeg får ta matchende bilder en annen dag som jeg kan sette inn der. 

I dag har Sienna fylt syv måneder (passordbeskyttet innlegg kommer!), og dagen har vi brukt på en lang trilletur – bare hun, Tipo og meg selv. Jeg tar ikke med meg Dias når jeg skal ut på tur alene ettersom han er fryktelig sterk (og altfor glad når han møter på et eller annet levende og, når det gjelder pinner, dødt) men til gjengjeld får han bli med Kenneth uten Tipo når han skal ut for å gå med sine venner. Grei løsning! Vi gikk i ett par timer i en herlig turløype, og har bare koset oss. Det er så moro nå som Sienna har blitt så stor at hun ikke bare sover når vi er på tur, da har jeg jo noen å snakke litt med! Hun elsker når hun får lov til å sitte litt i vognen for å følge med på alt som skjer rundt, hihi. Det er ikke mye hun får lov til det når hun ennå er så liten, men litt er greit.

DSC_0090

Nå har hun sovnet, men jeg sitter fremdeles på enkeltsengen på rommet hennes (noe jeg gjør helt til hun sovner, hun skal alltid føle seg trygg på at mamma er her og passer på skatten sin♥), men jeg skal straks bevege meg til stuen igjen. Der har Kenneth forhåpentligvis funnet en film som vi skal kose oss med, og hvis ikke får vi sette på film nummer to av «Pirates of the Caribbean». Vi så nettopp første filmen, så det frister å sette på nummer to (og tre, og fire..).

Jeg håper alle har hatt en like herlig søndag som meg selv! Og ja, nå ser det ut som om spamfilteret mitt fungerer igjen – så det er bare til å legge igjen kommentarer igjen. Det er så kjedelig å blogge uten respons, så det håper jeg dere gjør. Dere kan jo begynne med å fortelle meg hva dere har brukt søndagen til, og om dere likte det nye designet?

 

Waaaaay behind the scenes…

Kategori: Hverdag | 11 kommentarer » - lørdag 5. april , 2014 kl. 21:38

Hei og god kveld!

Sienna er lagt for lengst (flinke jenta vår, nå går kveldene og nettene som en drøm!♥) og jeg har akkurat blitt ferdig med dagens prosjekt; fruktmos til fryseren. Det ble veldig enkelt med bananer, epler og pærer som fikk et lite oppkok, samt litt av vannet fra eplene. Alt ble mikset sammen i blenderen, og av det jeg hadde (fem epler, fem pærer og tre bananer) fikk jeg ni ganske store porsjoner med «smoothie» som jeg la i fryseren. Kenneth er ute en tur, og jeg slapper fullstendig av. Jeg hører alle andre snakke om at de nyter tiden de er alene og at tiden etter at barna er lagt ofte er den beste (!), men jeg kan virkelig ikke si at jeg kjenner meg igjen i det. Jeg har egentlig lovet meg selv å la husarbeid være husarbeid til fordel for total avslapping på sofaen, men det spørs det altså.. Leiligheten har sett sine bedre dager, og i dag tenkte jeg å gå litt imot «bloggreglene» og dermed legge ut to bilder av leiligheten slik den er etter en dags bruk – way behind the scenes, med andre ord.. :

DSC_0094

DSC_0096

I sofaen er putene på halv åtte inne i trekkene sine og både stelleveske, gårsdagens genser, leker og andre duppeditter ligger slengt rundt om. På sub’en ved siden av sofaen ligger alt ifra regninger til enda flere leker, og på bordet står det tre glass, en skål som en gang hadde druer i seg, smykket jeg hadde på meg tidligere i dag og i det hele tatt. Kjøkkenet bærer så avgjort preg av mitt lille prosjekt som jeg ennå ikke har orket å rydde opp etter, og dagens middagsrester. Og ennå har dere ikke sett spisestuen – som inneholder ett tallerken med halvveis oppspist kveldsgrøt, klesplagg etter både Sienna og meg selv og kruseduller av tørkerull både her og der. Jaja, det bor i alle fall noen her… Jeg skal ta tak i det snart altså, men først skal jeg oppdatere meg på blogger og nyheter. I den rekkefølgen. Ha en herlig kveld, og en fortsatt god helg!

 

Siennas første fjelltur!

Kategori: Turer i skog og mark | 12 kommentarer » - lørdag 5. april , 2014 kl. 00:23

Jeg la nettopp ut et passordbeskyttet innlegg som viser flere bilder av turen (les: Sienna) :) 

I dag har vi hatt en skikkelig deilig dag! Vi stod opp klokken halv ni etter en lang og god natts søvn – Kenneth og jeg fikk både egentid på datamaskinen og sett halve av den første «Pirates of the Caribbean»-filmen etter at Sienna hadde lagt seg i går kveld! Sienna og jeg startet dagen med frokost og masse lek og kos mens pappa fikk sove, og når hun tok sin første lur på formiddagen la jeg meg litt jeg også. Jeg lå tross alt våken altfor lenge natt til i dag (som det kan virke som om jeg gjentar i natt..) så det gjorde godt. Når vi hadde våknet og satt ved middagstider for Sienna ringte mamma meg og sa at hun og mormor hadde lyst til å møte meg på en kafé, så da var kledde vi på oss og dro ut. En trilletur, et gulrotkakestykke og masse prat med to av favorittkvinnene senere dro vi hjemover igjen, og snudde omtrent i døren før vi la ut på fjelltur – Kenneth, Sienna, hundene og meg. Noe så utrolig deilig! Jeg hadde aldri i mitt liv forestilt meg hvor utrolig bratt og tungt det var, men herlighet så deilig det var. Musklene i lårene og rumpa brant, utsikten var fantastisk og mestringsfølelsen var på topp. Kenneth hadde Sienna i bæremeis, og det gikk virkelig over all forventning. Hun storkoste seg i den og pratet, lo og tøyset hele veien – bortsett fra de siste meterne, da fant hun ut at vuggingen av pappas gange var så behagelig at hun like gjerne kunne ta en liten lur. Hihi, søta!

20140404_171605

20140404_171927

Som dere så klart og tydelig ser var dette bæremeisens jomfrutur.. Jeg glemte jo helt å klippe av lappen! Woooups! Denne bæremeisen er i alle fall helt fantastisk, vi fikk den til Siennas dåp av Randi – ene fadderen hennes. Gjett om den skal bli brukt flittig fremover! Den har et rom nederst som har plass til det mest nødvendige også, som vann, mobil og lignende, så den er helt fantastisk på alle måter. Enkel å ta av og på, og ikke minst så sitter barnet utrolig godt i den. Merket er «Norrøna», og vi er ikke annet enn 100% fornøyd med den – absolutt en utrolig god investering. Vi kommer desidert til å være en slik type familie som ofte er å finne utendørs, enten det måtte være på fjelltur, i skogen, ved vannet eller på lekeplassen. Gleden av å være ute er så avgjort noe vi vil videreføre til Sienna, og det skal hun få inn med morsmelken. Starting now! Vi har allerede planer om å gjenta turen i morgen dersom været, og formen min, er like fin da som i dag. Jeg føler meg nemlig helt frisk igjen! Etter en uke hvor jeg aller helst kunne tenke meg å være fullstendig sengeliggende kjennes det helt ubeskrivelig skjønt å være seg selv igjen. Tommel opp for det! Så håper jeg bare at alle de tusen plaggene jeg hadde på meg til fjells i dag er nok til å holde meg frisk til tross for at jeg slet meg ut litt tidligere enn det er å foretrekke etter sykdom.

Og ja, jeg må nesten nevne at Kenneth på det nederste bildet kun holder hundene fordi jeg skulle ta bilder av de. Hundene kan finne på å rykke til for ett eller annet, så de går han ikke med når han har Sienna på ryggen. Bare slik i tilfelle noen skulle bemerke det, for det syns jeg noe om selv heller at han skulle ha gjort.

Jeg håper dere har hatt en helt herlig start på helgen, det har i hvert fall vi! Nå skal jeg slappe av litt til før jeg omsider skal finne frem til sengen. Greit å være opplagt til i morgen tidlig, vekkerklokken står på 08.30 (08.31 og 08.33 for å være nøyaktig, av en eller annen grunn takler jeg ikke «ordentlige» tidspunkter på vekkerklokken… Så vet du det!) i tilfelle vår menneskelige alarm skulle finne på å sove litt utpå. Det går ikke nå som vi har fått så god rytme på ting, nei!

 

Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "Lizbeth Osnes – Behind the scenes" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.