Ordliste for fremtidige frilansjournalister

hvordan bli journalist uten utdannelse

Går du med en liten frilansjournalist i magen? Da bør du vurdere å pugge denne lille ordlisten, over noen av de vanlige begrepene i journalistikken:

Case: Dette er en person du skriver om, som gjerne har en spesiell, spennende, rørende, trist, glad, inspirerende eller motiverende historie å fortelle. Personen er «seg selv», og ikke i rollen som ekspert – da kalles det kilde. Jeg er eksempelvis alltid på jakt etter gode caser, og det beste er at absolutt alle kan være en! Du trenger ikke å være eller å ha opplevd noe helt unikt for å være et case; det kan være noe så enkelt som at du har valgt en litt annen vei enn de fleste, at du har opplevd kjærlighetssorg eller at du har startet en bedrift med venninnen din. Om du ønsker å stille som case i en av mine artikler, må du bare sende en epost til Frilansjournalist@lizbethosnes.com, så er jeg sikker på at vi finner på noe lurt.

Dekoding: Dette betyr helt enkelt å finne ut hva magasinene du ønsker å skrive for, vil ha. Når du dekoder et magasin, finner du ut av hvem som er kjerneleseren, hvilke temaer magasinet retter seg mot, hvilke vinklinger magasinet foretrekker, hvilket oppsett de bruker i tekstene sine og i det hele tatt alle detaljene rundt det enkelte magasin.

Enquete: Dette kan også kalles en liten samling mini-case. Om du skriver en artikkel om ulike fødestillinger, kan du for eksempel ha en enquete med 3-4 kvinner som forteller om sine erfaringer med ulike fødestillinger. Kvinnene bør altså alle ha født i forskjellige stillinger for å gi saken variasjon og flere synspunkt. I noen saker kan det være virkningsfullt å ha 3-5 spørsmål som du stiller hver av personene i enqueteen.

Honorar: Dette er rett og slett pengene du tjener. Som frilanser er den mest vanlige betalingsformen, å få honorar per artikkel.

Kilde: Dette er en ekspert på sitt felt. Det er disse artiklene jeg skriver mest av; der hvor ekspertene, det være seg eksempelvis mennesker med yrker som gjør at de kan uttale seg om enkelte temaer, er fokus i saken. Ofte skriver vi artikler med både case og kilder; i artikler som omhandler mødre med fødselsdepresjon, er det for eksempel greit å ha en helsesøster eller psykolog som kilde til saken, som kan gi generelle tips.

Kjerneleser: Dette er den personen du skriver for. Når du skal skrive for et magasin, en avis eller et nettsted, skal du alltid skrive direkte til kjerneleseren. Hvem dette er finner du ut ved å dekode magasinet. Hvor gammel er vedkommende? Hvordan ser han eller hun ut? Hvilke interesser har denne personer? Hva jobber han med? Hva lurer hun på?

Pitch: Dette er forslaget du kommer med til redaktøren. Som regel består en pitch av en overskriften og ingressen til en artikkel du kunne tenke deg å skrive for det aktuelle magasinet/avisen. Du legger altså ikke ved en ferdig artikkel, men en tenkt overskrift og ingress til den idéen du har, som du ønsker å skrive om.

Spekk: Å «skrive på spekk» betyr helt enkelt å skrive en artikkel ferdig, før du kontakter redaksjonene. Det kan være lurt å skrive på spekk helt i starten, både for å ha noe å vise til (husk: ditt spekk-arbeid kan godt brukes som arbeidsprøver om det ikke blir solgt, så det er aldri nytteløst), men også for å enklere komme inn i varmen hos nye redaksjoner. Tenk deg det selv; du tar en sjanse når du klipper håret ditt hos noen du aldri har hørt om, eller sett arbeidet til. Likevel er hår bare hår; det vokser ut igjen. Et magasin eller en avis kan tape stort på å publisere en dårlig artikkel, og om de velger å ikke publisere saken har de likevel tapt penger på å kjøpe en sak de trodde skulle bli bra, men som ikke holdt ord. Det kan derfor være lurt å skrive en helt ferdig artikkel som du presenterer for redaksjonen de første gangene, fremfor å selge pitcher.

Vinkling: Dette er det aller viktigste i hele journalistikken, spør du meg (og de fleste andre journalister og skribenter). Vinkling har absolutt alt å si. Ser du forskjellen på «Lizbeth (22) ble mamma» og «Lizbeth (22) ble mamma mot alle odds»? Om så, ser du viktigheten av en god vinkling. Vinklingen er altså det du velger å fokusere hele teksten din rundt. Du kunne ha skrevet uendelige tekster med meg som case, men her har du altså valgt denne – det er da din vinkling, eller din måte å se ting/mennesker/historier på.

Om det er noe du lurer på må du selvsagt ikke være redd for å spørre!

3 thoughts on “Ordliste for fremtidige frilansjournalister

  1. Malene says:

    Denne var ordentlig smart, faktisk! Kjekt å vite når man skal snakke med profesjonelle – så man ikke høres helt blank ut.

    • Frilansjournalistlizbethosnes says:

      Hehe, ikke sant! Det er nok mye mer også, men dette var det jeg kom på i farta :-)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *