Studere i permisjonstiden? Mine beste tips

studere med små barn

Da datteren min var ett år gammel og jeg hadde bestemt meg for å være hjemme litt til, bestemte jeg meg: jeg skulle studere – og jeg skulle studere .

Etter nesten ett år var det fremdeles ikke nok å sjonglere små barn med studier, så jeg tok fatt på et kurs i Magasinjournalistikk, og et i foto for journalister. I tillegg startet jeg opp mitt eget firma som frilansjournalist, og begynte å arbeide. Det var mildt sagt en hektisk periode, men så verdt det! Om du snuser på å ta eller fortsette på en utdannelse i permisjonstiden, har jeg samlet opp noen gode råd langs veien.

Kombinere studier med permisjonslivet?

Jeg vet helt ærlig ikke om dette er noe jeg ønsker å anbefale; det er hardt nok i seg selv å ha et lite barn, om en ikke skal stresse seg opp med oppgaver, innleveringer og eksamener i tillegg. Om mulig, vil jeg anbefale å få barnet før du setter i gang med studiene. Hvordan føles det å ha fått livet snudd på hodet?

Man har ingen garantier, og livet som nybakt forelder kan bli noe helt annet enn hva du så for deg. Kjenn litt på det, og planlegg ut ifra situasjonen du er i. Dersom du har barn fra før er det hakket enklere å se for seg en hverdag med baby på forhånd, men særlig for førstegangsfødende er det ingen myte at det virkelig ikke blir som en hadde sett for seg. Tusen ganger bedre – men så uendelig mye mer krevende, i mange tilfeller. Tenk deg nøye om, og velg det som føles riktig for deg og din familie.

Mammapermisjon + Studier = Sant

For meg var det flere ting som spilte en vesentlig rolle når jeg tok valget om å ta fatt på studier i permisjonstiden; datteren min hadde allerede fylt året, så det var på alle måter en mer krevende hverdag enn om jeg hadde kombinert nyfødt- eller babyperioden med skole. Likevel gikk det som smurt, mest på grunn av disse faktorene:

  • Vi har et stort nettverk som med glede ville passe henne dersom behovet skulle melde seg. Det var ikke ofte jeg måtte ha barnevakt, men det å ha muligheten gjorde utrolig mye for psyken. Jeg visste at jeg hadde familien i ryggen dersom jeg skulle trenge hjelp, og bare det løftet motivasjonen og viljestyrken med flere hakk.
  • Måten jeg la opp dagene på. Jeg hadde rutiner på det meste; jeg jobbet når Sienna lekte for seg selv på gulvet, når hun tok luren sin på dagtid og fra hun la seg om kvelden og til jeg la meg selv. Jeg hoppet i det med begge beina, og gikk «all in» for å klare det; du har svært få andre valg enn akkurat det, når du først har satset.

For meg var det så viktig å vite at dette var noe jeg ville satse på. Det hadde aldri i livet gått om jeg ikke var 100% innstilt på å klare det.

Slik holder du motivasjonen oppe mens du studerer

Det er ingen dans på roser; bare det å gå hjemme med et barn i seg selv er undervurdert, så at det er en beintøff jobb å skulle gå skole (og ikke minst faktisk få med seg hva som blir lært), er det ingen tvil om. Det er derfor viktig å holde motivasjonen oppe!

  • Sett deg opp en liste over grunnene til at du har tatt dette valget. Hvorfor vil du bli nettopp det du skal studere? Hvorfor tar du studiet i det hele tatt? Hvorfor akkurat nå? Hva vil det si for fremtiden?
  • Minn deg selv på hvorfor du gjør dette. Tro meg; det vil komme dager hvor du lurer på hvorfor ingen stoppet deg, eller forsøkte å få deg innlagt på psykiatrisk avdeling bare ved at du ytret tanken på å kombinere disse to svært så krevende rollene. Da er det viktig å huske på hvorfor du har valgt som du har gjort. Ta frem alle grunnene fra punktet over, og minn deg selv på at det er helt normalt å møte noen hindringer på veien. Jo mer det krever av deg, jo stoltere vil du være ved veiens ende.
  • Ta deg selv velfortjente pauser. Om du studerer over nettet slik jeg gjorde, er det både en fordel og ulempe at du kan styre tidene dine selv. Bruk friheten til din fordel, og gi deg selv velfortjente pauser innimellom. Husk å puste! Det er klart at det vil være et stort press akkurat nå, men små pusterom i hverdagen er viktig – ikke minst for å kunne nyte barnet og permisjonslivet. De tidene kommer nemlig aldri igjen.
  • Det er ingen skam å be om hjelp. Dette var nok min største «synder»; selv om det på alle tenkelige vis var deilig å vite at jeg hadde hjelp å få om jeg trengte det, var det vanskelig for meg å «krype til korset» (for ja, det føltes slik) og faktisk be om støtte. Ikke fall i samme fella! Det hadde gjort det utrolig mye enklere om jeg faktisk «turte» å innrømme at jeg var sliten, og at det hadde vært godt med noen timer i fred og ro. Det fortjener du nemlig!
  • Vit at du er en badass! Tenk deg det, det er ikke mange som hadde orket å stå på så hardt som det du gjør nå. Det skal du virkelig ikke ta lett på; du er knallflink!

Del gjerne deres erfaringer i kommentarfeltet, og spør gjerne om det er noe du måtte lure på!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *