Mine beste råd mot skrivesperren

«Nå kommer jeg og tar deg», roper skrivesperren høyt. Du føler deg som en liten mus der du sitter, innestengt i et hjørne med flakkende blikk som farer både hit og dit. Skrivesperre er ikke til å tulle med – særlig ikke dersom det å skrive, er det du lever både av og for.

skrivesperren

Så hvordan skal man egentlig håndtere dette skumle beistet, som alltid ser ut til å dukke opp når det passer aller dårligst? For min del kan dette fæle monsteret lukte korte deadlines, stressende perioder, krevende reportasjer og opptatte kilder på lang vei. Jeg er ganske sikker på at han har en innebygd radar som hvisker – eventuelt roper – ham inn i øret; «nå er Lizbeth stressa igjen, kom igjen – ta henne!» – med den samme brutale iveren som i de verste krigsscener.

LES OGSÅ: Slik unngår du å bli utbrent

Slik overvinner jeg den fryktinngytende skrivesperren:

  • Jeg tar meg pauser. Enten det er for fem minutter, eller en hel helg. Vel, sistnevnte har per dags dato aldri skjedd for min del – men man kan jo alltids ha det i bakhodet likevel. Min beste «medisin» er å finne på noe sammen med Sienna, eller om hun sover – å planlegge hva vi skal finne på når hun våkner. Jeg tar meg fullstendig fri fra alt som heter jobb, skriving og lesing – og alt som kan sammenlignes med noen av delene.
  • Jeg leser. Om førstnevnte punkt ikke funker, tar jeg fatt på en bok. En lettlest, humoristisk bok av den typen jeg kommer til å skrive mange av selv i fremtiden. Her finner jeg alltid inspirasjon, enten det er til sitater, ideer, formuleringer eller små detaljer. Det får ofte ballen til å rulle.
  • Jeg sørger for å alltid ha mest av det morsomme. Det er klart at ikke alle tekster er like gøy å skrive, men som frilansjournalist har man den luksusen at en selv kan velge. Derfor velger jeg å ha 99% inspirerende, motiverende eller morsomme saker å skrive, slik at den ene lille prosenten med det mindre givende arbeidet går raskere unna, og ikke føles så tungt.
  • Det beste spares til sist. Akkurat som i godteriskålen, sparer jeg det beste til slutt. Når jeg først får gjort unna den tunge delen av arbeidet (research, komme i kontakt med kildene, redigere bilder og å skrive ned spørsmålene til kildene), kan jeg kose meg med det jeg syns er gøy; å snakke med kildene, å sette sammen teksten, å flette inn egne formuleringer og virkemidler og det å ferdigstille teksten.
  • Jeg minner meg selv på at det er «bare» skrivesperre. Jeg kan til og med ha en dialog med skrivesperren – vel å merke inne i mitt eget hode. «Jasså, er det du som er her? Nå igjen, ser jeg. Hva er det denne gangen, da?». Hva kan man si? Er man drømmer og attpåtil eventyrlysten, kan man like gjerne kalles en smule gal på toppen av det hele. Poenget er at jeg er klar over at det ikke er noe annet enn skrivesperren, som nok en gang bestemmer seg for å hjemsøke meg. Jeg vet at det ikke er tekstene mine som suger, eller ideene som ikke holder mål. Jeg vet at jeg ikke er en dårlig skribent, og viktigst av alt; jeg vet at det ikke varer for evig. Det er bare skrivesperren. Igjen.
  • Jeg gir meg selv nye «inputs». På samme måte som det å lese i en bok kan hjelpe, er det også essensielt med andre inputs i hverdagen. Enten det er reiser, en telefonsamtale, å lese i skrivebøkene mine, å se filmer fra kursene jeg har tatt eller er i gang med, eller noe helt annet som «gir» meg noe – er det gull verdt for inspirasjonen.

LES OGSÅ: 3 utfordringer du vil møte på som frilansjournalist 

Det var altså mine aller beste tips til hvordan du kan temme den flammesprutende skrivesperre-dragen. Om du har noen tips tilbake til meg, hadde jeg satt stor pris på det! Det er nemlig ikke uten grunn at denne vesle blogg-ideen dukket opp. Det var ikke fra intet, for å si det slik!

DETTE SKRIVER JEG MYE MER OM I E-BOKEN «KUNSTEN Å SKRIVE ELENDIG», SOM DU KAN FÅ KJØPT FOR 99,- HER: KUNSTEN Å SKRIVE ELENDIG

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *