Fullt kjør

De siste par dagene har virkelig vært en prøvelse. Jeg er jo – som mange er godt kjent med – livredd for tannlegen. Ikke bare har jeg gått med et  hull i tre og et halvt år; jeg har gått med en totalt ødelagt visdomsjeksel i like mange, smertefulle år. Nå var det altså på tide å gjøre noe med problemet, så jeg tok omsider veien til kirurgen.

Etter både blod, svette og (mange!) tårer, dro jeg til foreldrene mine for litt pleie. Der var det riktignok ingen, men verdens beste lillebror kom søsteren (og niesen, som ellers ville ha krepert av kjedsomhet) sin til unnsetning. Vi snakker oppvarting og bortskjemthet på høyeste nivå – både for meg og vesla. Til tross for smerter så store at jeg både hylte og gråt ved flere anledninger, hadde vi det nok så koselig likevel.

bli forfatter, norsk ung forfatter

I dag har det altså gått litt bedre, sett bort ifra at jeg presterte å dra på jobb uten å ha tatt ekstra smertestillende på forhånd. Da er det lite kult å sitte på håndballkamp, altså.. Men men, kampen var såpass spennende at jobben var vel verdt det, og ikke minst var det fryktelig skjønt å kunne synke ned i sofaen etterpå.. Kenneth tok med seg Sienna på butikken, og i mellomtiden skrev jeg en halv bok. Etter at vesla hadde lagt seg, skrev jeg resten av boken. Hva-da effektiv når man ikke har sjanse til å få gjort noe som helst husarbeid, trening eller annet tidsoppslukende hverdagsgreier?! Så nå blir altså min andre e-bok i rekken av skrivebøker klar for salg allerede til uken. HYL!!

Min første e-bok kan du lese mer om, og gå til anskaffelse av, her: «Kunsten å skrive elendig (for deg som vil lære å skrive bra!)» – den kan kjøpes for 99,-

Nå skal jeg fortsette på et annet bokprosjekt jeg har gående, og sende ut litt eposter til et par oppdragsgivere. Åh, som jeg elsker dager som går så smurt som denne! Ja, til tross for at jeg kun har vært utenfor døren til fordel for arbeid, og at jeg ikke kan være 100% sikker på om den nye boken min faktisk er så bra som det jeg føler at den er, eller om det er Paracet’ene som snakker… Det finner vi ut av i morgen – da har jeg nemlig tenkt til å droppe smertestillende. Jeg er nesten like lite glad i pillere som det jeg er i tannlegen, så det skal ikke forundre meg om det går knirkefritt å la være. Dessuten tar det både tid og krefter når man skal kutte opp en 1 grams-Paracet i cirka tusen små biter..