Anoreksi er gratis? GRATIS?!

Jeg har ikke kjøpt boken til Sophie Elise, og vet med sikkerhet at jeg heller ikke kommer til å gjøre det. Dette utdraget gjorde meg fysisk kvalm, og fikk presset frem tårer i øyekroken, samtidig som det gav en forferdelig vond klump i magen. Anoreksi er gratis? GRATIS?!

Denne sykdommen som har herjet i kroppen min i seksten lange år, og som jeg har vært kvitt i fire fantastiske, er ALT annet enn gratis. Den har kostet så uendelig mye mer enn hva noen uten de samme arrene noensinne kan forestille seg.

For meg har anoreksien kostet meg barndommen. Ungdomsårene. Tid som skulle ha blitt brukt med venner, hesten min og de andre dyrene. Det har kostet meg selvtillit, selvfølelse og selvsikkerhet.

Anoreksien har i dag gjort at jeg til neste år må gjennom en stor og omfattende operasjon, som slett ikke kommer gratis verken på den ene eller den andre måten. Anoreksien har kostet meg mange, mange tusener av kroner i tannlege, lege, psykiatri og legevakt. Anoreksien har kostet meg et normalt system i kroppen min, og krever langt mer den dag i dag enn det flesteparten kan forestille seg.

anoreksi-gratis

Anoreksien har kostet så uendelig mye for familien min. De fantastiske menneskene som stilte opp der alle andre så døden. Det har kostet dem mye å følge meg opp, og å fortsette å ha troen på meg selv etter tilbakefall på tilbakefall. Det har kostet dem uendelige tårer, og meg selv nesten like mange.

Anoreksien har gjort at jeg har opplevd utallige beinbrudd, og det faktum at jeg per i dag ikke har halebein. Anoreksien har kostet meg uendelige smerter i mange, mange år, også store smerter som jeg fremdeles kjenner på den dag i dag.

Jeg er uendelig heldig som har funnet drømmejobben i noe kroppen min fremdeles mestrer. Jeg hadde ikke klart hva som helst, selv ikke fire år etter at jeg ble selverklært frisk, og nå i høst tre etter at jeg ble erklært frisk på papiret. Anoreksien har kostet meg utallige karrièrevalg, og det er bare flaks at ikke min drøm lå i noe av det.

Som ved nærmest et mirakel å regne fikk jeg oppleve det å bli mor, men på grunn av anoreksien vil min datter høyst trolig aldri kunne få oppleve biologiske søsken. Anoreksien har kostet meg det, og det må jeg for alltid leve med.

For meg spiller det ingen rolle hva en ignorant blogger mener om verken det ene eller det andre, men det som skremmer meg er at det garantert spiller en rolle for så mange andre der ute. Det å se på anoreksi som en enkel løsning, eller som en løsning i det hele tatt (!) er for meg svaret på alt som er galt i verden.

Jeg ville heller ha valgt operasjoner. Nei vent; på grunn av nettopp anoreksien hadde jeg en forrige torsdag, og må gjennom en langt større en på nyåret. Gratis?!

5 grunner til at ingen leser det du skriver

Enten du skriver blogg, artikler, bøker, noveller, dikt eller noe helt annet, er det alltid hyggelig om folk leser det du skriver. Det gir en følelse av at det du skriver gir noe til den som leser, og er uten tvil en fantastisk følelse.

leser, bloggleser, leve av å skrive, tjene penger på å skrive

Men; så dukker de opp, da. De blogginnleggene som ikke får noe oppmerksomhet. De artiklene få klikker seg inn på, og de bøkene som aldri blir kjøpt. Hvorfor er det egentlig slik? I løpet av min karrière som skribent, har jeg selvsagt gjort meg opp noen meninger rundt akkurat det.

Les også: 5 gode tips for å gjøre bloggen din bedre

 

5 grunner til at ingen vil lese det du skriver

  1. Du skriver for feil målgruppe. Det funker dårlig å skrive om trivielle mamma-problemer med for en leserskare på 13-14 år (selv om vi dog er i 2016), og på samme måte vil det ikke være et sjakktriks å skrive utelukkende om trening og kosthold, når du vet at de fleste i din målgruppe slett ikke bryr seg om sånt. Du bør alltid finne ut hvem du ønsker å skrive for, hva disse menneskene liker å lese om og deretter hvordan du på best mulig kan nå ut. Det lyser også ganske kraftig gjennom dersom du skriver for en spesifikk målgruppe kun fordi det er der pengene ligger, når du selv ikke er genuint opptatt av det du skriver. Det samme gjelder artikkelskriving; et enkelt tema kan passe for en hel haug ulike målgrupper, men når du skal spisse vinklingen din og skrive den ferdige artikkelen, er det viktig at du utelukkende skriver for nøyaktig den målgruppen konseptet er ment for. En redaktør vil raskt legge fra seg hele artikkelen – samme hvor godt skrevet den er – dersom den ikke er tilpasset deres målgruppe.
  2. Du skriver ikke med hjertet. Det å skrive med hjerte og sjel er så viktig! Det vil lyse gjennom enhver tekst dersom den er skrevet på din måte, med dine personlige trekk og dine egne uttrykk. Sånt gir leseglede og iver hos den som leser teksten din! Det er så viktig, og kan ikke poengteres godt nok.
  3. Ingen finner frem til det. Det hjelper ikke å skrive en fantastisk bra blogg, dersom ingen finner frem til den. Gjør deg selv synlig! Post innlegg i ulike Facebook-grupper ment til akkurat det formålet, lag en egen Facebook-side for bloggen din, oppdater Instagram med en god blanding av nye innlegg og «behind the scenes» og vær synlig der ute. Kommentere på blogger som kan minne om din egen, men uten å drive reklame for deg selv. Og ikke minst; tenk alltid SEO! Det samme gjelder selvsagt artiklene du skriver; la det være synlig at det er du som har skrevet dem, og post dem gjerne der det passer seg. Det er klart at magasinene og nettsidene selv står for markedsføringen, men det er alltid hyggelig med litt «drahjelp» av journalisten der. Vis deg frem som journalist! Det samme gjelder deg som skriver bøker; «get out there» og gjør deg selv synlig.
  4. Det finnes ingen rytme eller forventning. Dette gjelder selvsagt blogging; 10 blogginnlegg på rappen i løpet av én dag for så å ta «fri» i tre uker funker dårlig. Du trenger absolutt ikke å blogge hver dag, men ha et fast mønster på det. La leserne dine vite hva de får, og når.
  5. Du publiserer bare for å publisere. «Bedre enn ingenting» er sjelden en god holdning – med mindre du allerede har flere tusen lesere. La det lyse kvalitet over skribleriene dine, og vær oppriktig stolt over minst hvert tredje blogginnlegg, eller hver tredje artikkel. Legg sjelen din i det – selv om du kanskje ikke er så begeistret for emnet. Se på det som noe større enn deg selv, og la deg bli revet med.

Les også: Slik lærer du å skrive med hjertet

Lykke til! Og du? Legg gjerne igjen link til bloggen din i kommentarfeltet!