Vil du styrke skrivedisiplinen din?

Hei og hopp!

Jeg er for øyeblikket elev hos Forfatterskolen, hvor jeg i dag leser meg opp til det å skrive barnebok. Jeg er jo i full gang med flere prosjekter også på den fronten, så det kunne virkelig ikke ha passet bedre. Det er jo ikke helt meg å ikke sjonglere hundre baller i luften på én gang, eller hva?

forfatterskolen gratis kurs

Flere blogginnlegg om den fantastiske skolen kommer, men i første omgang tenkte jeg å tipse deg om deres gratis skrivekurs; Slik styrker du skrivedisiplinen! Dette kurset har jeg selv nylig meldt meg på, og ser frem til en ordentlig skrive-boost. Hvem trenger den vel egentlig mer enn en «nybakt» alenemamma? Jeg gleder meg!

Sleng deg på da, vel?

Skrivelyst og alenemamma

De siste ukene har mildt sagt vært… Spesielle. Jeg har blitt alenemor, og med det kommer det (tydeligvis) en hel haug avgjørelser, møter, underskrifter og what not. Nå ser det heldigvis ut til å komme i orden; leiligheten er nå min alene, og avtaler i forhold til samvær og det økonomiske er unnagjort. Nå gjenstår det kun å få bilen min ført over på meg, så er jeg klar for å starte dette nye og nokså spennende livet.

Skrivingen har alltid vært min beste form for terapi, yoga og mindfulness i ett; det har jeg alltid stått for. Denne gangen er det derimot annerledes. Samme hvor hardt jeg har forsøkt, har liksom ikke bokstavene ønsket å lystre. Bare det å tromme på tastaturet nå føles unaturlig og rart, som om jeg må vennes til et nytt system. På sett og vis er det vel akkurat det jeg må..

alenemamma blogg, skrivelyst

Mer enn noen gang merker jeg behovet for å gjøre bloggen min mer personlig igjen. Ikke nødvendigvis privat, men personlig. Hvem og hvor jeg er uten å kunne bruke tekst og formuleringer som terapi og selvforståelse vet jeg ikke. Ikke vil jeg finne ut av det heller, så jeg gir dette et forsøk. Jeg må jo det.

LES OGSÅ: Vil du tjene penger på å skrive? Denne guiden gir deg muligheten

Om ikke lenge skal Sienna avgårde til pappaen sin, og jeg skal forsøke å få unnagjort litt jobb. Jeg har et hyggelig jobboppdrag senere i dag, det skal bli fint. Til tross for at det føles ut som om jeg lever i en boble akkurat nå, er det ingen tvil om at jobben min på mange måter er til enorm hjelp gjennom alt. Her hjemme er jo alt snudd på hodet, selv om det fysisk ikke er de store forskjellene. Utenom bedre plass i klesskapet, og noen tørkede rosebuketter som på magisk vis har tatt veien til søppelkassene, da.

Hvor jeg vil med alt dette er jeg usikker på. Lokke frem skrivelysten igjen, kanskje? Få et bevis på at selv om det per i dag føles ut som om alle bokstavene på tastaturet har forflyttet seg, er det mulig å få gjort ord om til setninger – og setninger om til terapi igjen? Kanskje.

Ensom frilanser? Slik får du bukt med ensomheten

Noe av det tyngste ved frilanstilværelsen er uten tvil ensomheten det medbringer. Nå som kalenderen viser november måned og de fleste har begynt å både snakke om og planlegge julebord, sitter vi som regel med et stjålent blikk og en ensom følelse. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg føler meg i alle fall tidvis rimelig ensom i yrket mitt.

Alt dette kjenner jeg så godt igjen; som frilansjournalist er det ikke enkelt å skulle danne seg et nettverk. Du jobber ikke til de samme tidene som alle andre, og når det dukker opp en anledning til å være litt spontan – er som regel resten av flokken på jobb. Jeg skjønte relativt raskt at det ikke går an å leve slik; de fleste av oss er sosiale små skapninger som både trenger og ønsker sosiale sammenhenger. I alle fall nå og da; vi kreative sjeler er nok rimelig godt kjent for å være både introvert og einstøinger – selv om jeg personlig ikke kan kjenne meg så godt igjen i akkurat det.

ensom, ensom frilanser, få venner som voksen

Ensom som frilanser? 3 gode råd:

  • Søk likesinnede. Det er selvsagt ikke kun for å kommunisere med mine lesere og sikre dem kvalitetshjelp etter å ha kjøpt e-boken «Slik når du gjennom som frilansjournalist«. Det handler like mye om det sosiale rundt det hele. Det å snakke med likesinnede, kunne diskutere jobb og ikke minst vite at det finnes noen der ute som ønsker det samme som deg, er gull verdt. Et slikt sosialt fellesskap er et viktig tiltak mot ensomheten.
  • Sørg for å pleie relasjonene dine. Etter en lang dag på jobb kan sofakroken og total stillhet virke langt mer fristende enn sosiale sammenkomster. Likevel er det så viktig! Dette punktet har jeg den siste tiden blitt langt flinkere til selv, og har som mål å bli enda bedre på dette området.
  • Vær sosial der du kan. Som journalist snakker man som regel mye med andre mennesker. Se verdien i det! Vær oppriktig interessert i det andre har å fortelle, og still spørsmål som engasjerer deg. Det å utnytte det sosiale der man kan høres kanskje litt rart ut, men det funker som bare det. Legg inn litt humor der det passer seg slik, og kjenn på den kontakten du får med andre.

Er du generelt ensom?

Ensomhet er regelrett vondt, og det kan være vanskelig å komme seg ut av bobla om en først har satt seg fast i den. Å få venner som voksne er ikke den enkleste oppgaven, men det kan absolutt la seg gjøre med enkle grep:

  • Søk etter mennesker med lik interesse som deg selv. Er du glad i å skrive? Meld deg inn i et skrive-forum. Er du glad i å synge? Sjekk om et av dine lokale kor tar inn nye sangere. Hva er du genuint opptatt av? Sjansen for at du vil finne noen å «klikke» med på samme arenaer som dine egne interesser befinner seg er ganske stor.
  • Prøv noe nytt! Hvem vet – kanskje finner du både sjelevenn og fremtidig ektemake i et matlagingskurs, på hesteryggen eller på et keramikkurs? Prøv noe nytt, og se hvor det fører deg. Om ikke annet er du en erfaring rikere.
  • Våg å være litt til bry. Send en SMS til en bekjent og spør om dere skal finne på noe. Send en melding til den forelderen i barnehagen du i ditt stille sinn har tenkt at du kunne ha gått godt overens med på hjemmebane. Spør naboen om han eller hun vil stikke innom for en kopp te eller kaffe. Våg å være litt til «bry», og du vil raskt oppdage at det finnes mange andre i dine sko – og som bare blir glad for å kunne dyrke et nytt vennskap.