Ensom frilanser? Slik får du bukt med ensomheten

Noe av det tyngste ved frilanstilværelsen er uten tvil ensomheten det medbringer. Nå som kalenderen viser november måned og de fleste har begynt å både snakke om og planlegge julebord, sitter vi som regel med et stjålent blikk og en ensom følelse. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg føler meg i alle fall tidvis rimelig ensom i yrket mitt.

Alt dette kjenner jeg så godt igjen; som frilansjournalist er det ikke enkelt å skulle danne seg et nettverk. Du jobber ikke til de samme tidene som alle andre, og når det dukker opp en anledning til å være litt spontan – er som regel resten av flokken på jobb. Jeg skjønte relativt raskt at det ikke går an å leve slik; de fleste av oss er sosiale små skapninger som både trenger og ønsker sosiale sammenhenger. I alle fall nå og da; vi kreative sjeler er nok rimelig godt kjent for å være både introvert og einstøinger – selv om jeg personlig ikke kan kjenne meg så godt igjen i akkurat det.

ensom, ensom frilanser, få venner som voksen

Ensom som frilanser? 3 gode råd:

  • Søk likesinnede. Det er selvsagt ikke kun for å kommunisere med mine lesere og sikre dem kvalitetshjelp etter å ha kjøpt e-boken «Slik når du gjennom som frilansjournalist«. Det handler like mye om det sosiale rundt det hele. Det å snakke med likesinnede, kunne diskutere jobb og ikke minst vite at det finnes noen der ute som ønsker det samme som deg, er gull verdt. Et slikt sosialt fellesskap er et viktig tiltak mot ensomheten.
  • Sørg for å pleie relasjonene dine. Etter en lang dag på jobb kan sofakroken og total stillhet virke langt mer fristende enn sosiale sammenkomster. Likevel er det så viktig! Dette punktet har jeg den siste tiden blitt langt flinkere til selv, og har som mål å bli enda bedre på dette området.
  • Vær sosial der du kan. Som journalist snakker man som regel mye med andre mennesker. Se verdien i det! Vær oppriktig interessert i det andre har å fortelle, og still spørsmål som engasjerer deg. Det å utnytte det sosiale der man kan høres kanskje litt rart ut, men det funker som bare det. Legg inn litt humor der det passer seg slik, og kjenn på den kontakten du får med andre.

Er du generelt ensom?

Ensomhet er regelrett vondt, og det kan være vanskelig å komme seg ut av bobla om en først har satt seg fast i den. Å få venner som voksne er ikke den enkleste oppgaven, men det kan absolutt la seg gjøre med enkle grep:

  • Søk etter mennesker med lik interesse som deg selv. Er du glad i å skrive? Meld deg inn i et skrive-forum. Er du glad i å synge? Sjekk om et av dine lokale kor tar inn nye sangere. Hva er du genuint opptatt av? Sjansen for at du vil finne noen å «klikke» med på samme arenaer som dine egne interesser befinner seg er ganske stor.
  • Prøv noe nytt! Hvem vet – kanskje finner du både sjelevenn og fremtidig ektemake i et matlagingskurs, på hesteryggen eller på et keramikkurs? Prøv noe nytt, og se hvor det fører deg. Om ikke annet er du en erfaring rikere.
  • Våg å være litt til bry. Send en SMS til en bekjent og spør om dere skal finne på noe. Send en melding til den forelderen i barnehagen du i ditt stille sinn har tenkt at du kunne ha gått godt overens med på hjemmebane. Spør naboen om han eller hun vil stikke innom for en kopp te eller kaffe. Våg å være litt til «bry», og du vil raskt oppdage at det finnes mange andre i dine sko – og som bare blir glad for å kunne dyrke et nytt vennskap.

 

Nyoppstartet frilansjournalist? 5 gode råd til deg

Er du en nyoppstartet frilansjournalist? Det å skulle starte for seg selv innenfor et så kreativt yrke kan være en utfordring. Derfor har jeg samlet mine 5 beste råd som jeg personlig mener at enhver nyoppstartet frilansjournalist bør ta til seg:

Ikke la deg skremme

Rykter som går på at ingen egentlig kan leve av det eller at du er avhengig av total flaks for å kunne leve av å skrive, er det rett og slett bare til å koste av deg først som sist. Det er klart at du kan leve av det! De fleste magasiner, nettsider og aviser har i dag et svært stort behov for frilansere; selv om det er store nedkuttinger og nedbemanninger hos mange akkurat nå, har det aldri vært et større behov for nettopp frilansere. Om du vil dette sterkt nok, jobber hardt nok og kan være riktig person til riktig tid, så har du allerede nådd langt.

LES OGSÅ: «Kunsten å skrive elendig – for deg som vil lære å skrive bra!» 

Ta deg selv alvorlig

Nei vel, så sitter du ikke i kassa på butikken. Ikke stikker du sprøyter i folk, heller. Men; det du gjør er viktig! Det er klart at det må tas på alvor. Noe av det mest irriterende jeg vet om, er mennesker som tror at min tid kan disponeres nøyaktig som det passer dem. Jeg mener, jeg gjør jo stort sett ingenting om dagene uansett. Nå vel – jeg vet ikke om særlig mange andre enn meg som velvillig jobber 60-timers uke, med fulle arbeidsdager både lørdag, søndag og Julaften, jeg? Uansett. Ta deg selv – og skrivingen din – alvorlig. Det du gjør er på alle måter arbeid, selv om du kan jobbe i undertøyet om du vil.

tjene penger på nettet, tjene gode penger på å skrive, nyoppstartet frilansjournalist

Husk å puste

La du merke til setningen om 60-timers arbeidsuke? Vel; selv om det å skrive på alle tenkelige vis er både morsomt, spennende, lærerikt, inspirerende, motiverende, beroligende og godt for både kropp og sjel for oss som virkelig lever og ånder for det, sier det seg selv at det er viktig å ta det med ro innimellom. Dette er et punkt jeg selv har stort forbedringpotensiale på, og er absolutt med på listen over prioriteringer. Det å ta deg tid til å puste ut, kjenne etter og bare være deg, er så utrolig viktig! Ha gjerne faste tidspunkt hvor du kobler fullstendig ut, og bare er. Det er veldig viktig.

LES OGSÅ:  «Slik når du gjennom som frilansjournalist» – en komplett guide for deg som ønsker å tjene penger på å skrive

Lær deg å takle motgang

For hvert eneste «ja!», mottar en nyoppstartet frilansjournalist som regel en hel haug av «nei, takk» fra redaksjonene. Det er i alle fall min erfaring – og godt er det, ellers hadde jeg jo aldri utviklet meg videre. Nå skal det sies at antall «ja» har blitt langt flere enn antall «nei» med tiden, og slik vil det høyst sannsynlig bli for deg også. Men; å lære deg å takle motgang først som sist vil være en stor fordel for deg. Bruk noen minutter på å tenke over hvorfor du fikk dette «nei»‘et dersom det overhodet går an å analysere det mer enn som et enkelt «nei» – og gå videre. Begynn på din neste pitch eller din neste artikkel, og sørg for å spisse denne så godt inn mot konsept og målgruppe som overhodet mulig. Et sitat jeg liker svært godt er dette; «et barn som lærer seg å gå vil falle mange ganger. Aldri vil det stoppe opp og tenke at det burde la være». Hvem som står bak sitatet vet jeg ikke, men jeg elsker det.

Aldri slutte å utvikle deg

Selv nå som jeg virkelig føler at jeg har knekt koden til hvordan man kan bli, og overleve som, frilansjournalist, er det særlig én ting som er viktig for meg . Jeg skal aldri slutte å utvikle meg! Tidene forandrer seg, magasinene forandrer seg og jeg forandrer meg. Jeg elsker å suge til meg kunnskap og inspirasjon fra både kurs, bøker, e-bøker, nettsider og magasiner som omhandler det jeg driver med. Kunnskap er makt, og denne makten bruker jeg på å leve livet mitt nøyaktig som jeg ønsker å leve det. Som nyoppstartet frilansjournalist er det lett å havne i den magiske bobla hvor alt er en fryd; sørg for å plotte inn plass til selvutvikling blant drømmer og rosa skyer.

LES OGSÅ: «Slik lærer du å skrive med hjertet», for deg som ønsker å lære å skrive tekster som andre vil ønske å lese 

Jeg håper at disse tipsene kan være til hjelp for deg i denne krevende prosessen. Jeg heier på deg! 

Leseglade barn? 5 gode tips

Leseglade barn – hva menes med det? Som mamma, forfatter og journalist har det helt fra starten av vært viktig for meg at også min datter skulle falle for bøkenes verden og få et godt utgangspunkt for en leseglad hverdag. Ikke fordi hun nødvendigvis skal gå i mine fotspor; allerede som toåring var hennes fremtidsplaner klare, i følge henne selv. Hun skal nemlig kjøre gravemaskin og redde pingviner. Så det, så!

skape leseglede hos barnet, leseglade barn

Men; leseglede hos barn er likevel viktig på mange plan – enten de ender opp med å kjøre gravemaskin og redde pingviner, eller om de faktisk velger å satse på skriving etterhvert som de vokser til. Derfor tenkte jeg å komme med mine beste tips til hvordan du som forelder kan være med på å skape leseglade barn.

Les også: Slik kan du kombinere nettstudier og små barn

5 tips på veien mot leseglade barn:

  1. La barnet være med på å velge ut bøker selv. Ta en tur til biblioteket sammen eller la barnet som får velge ut en bok fra bokhyllen. Det er så viktig for barnet å få bli med på å bestemme hvilken bok dere skal lese! For mange alternativer kan være litt vanskelig for mange, så om det er tilfelle hos dere kan du velge ut to eller tre bøker som barnet selv kan få velge mellom.
  2. Gjør det til en koselig stund. Rigg dere sammen i sofakroken med et deilig pledd, og ha en ordentlig kosestund med en god bok. Ikke stress, og ikke la det være noe som «må» gjøres.
  3. Vær oppriktig engasjert. Du kan med fordel la barnet velge mellom bøker du selv har interesse for å lese. Barn er ømfintlige, og snapper opp det mest utrolige. De vil definitivt merke forskjell på en mamma eller pappa som leser for barnets skyld, og en forelder som helt oppriktig koser seg med boken.
  4. La barnet aktivt få delta i lesingen. La barna peke på, spørre om og engasjere seg i det som skjer i boken. Sienna er for eksempel kjempeglad i å legge merke til om boken inneholder noen av bokstavene hun kan (som begynner å bli en del, så der går det mildt sagt litt tid), men det å peke på og snakke om de ulike tegningene i boken eller å stille spørsmål om innholdet til barnet, kan være med på å øke lesegleden.
  5. Skap deres egne fortellinger! Noe av det beste jeg visste da jeg var liten, og garantert det som har hatt størst innvirkning på mitt karrièrevalg, er pappas fortellinger til lillebroren min og meg. Du trenger selvsagt ikke å sette deg ned med penn og papir, men det å sammen med barnet dikte opp deres helt eget univers… Åh, det er noe magisk med det!

God leseglede – til både store og små! 

Intervjuteknikk: 5 gode råd

intervjuteknikk for journalister

Når spirende journalister forteller meg om hva de gruer seg mest til med jobben de nå vil prøve seg på, er intervjuer nesten alltid blant topp 3. Jeg for min del syns at selve intervjuene er noe av det beste med denne jobben; det å få snakke med andre mennesker, bli inspirert, høre fra eksperter som virkelig brenner for jobben sin eller å få høre sterke historier fra casenes virkelighet… Nei, åh, intervjuer er både spennende og fryktelig givende.

LES OGSÅ: Vil du leve av å selge artikler? Slik tar du kontakt med redaksjonen

Likevel kan jeg godt forstå at det er litt skummelt også. Man skal jo troppe opp som profesjonell journalist, og med det vite nøyaktig hva man skal spørre om og ikke minst hvordan man skal spørre! Jeg har selv kommet en lang vei fra da jeg rablet ned over femti spørsmål i kladdeboken min og bokstavelig talt skrev ned alt jeg skulle si – «Hei, det er journalist Lizbeth Osnes som ringer» inkludert. I alle fall; langs veien har jeg lært meg noen gode tips og triks, så her kommer mine beste råd.

Intervjuteknikk for journalister: 5 gode råd

  • Lag din egen, personlige ordliste. «Ikke» kan forkortes til «ik», «hvordan» kan forkortes til «hvdn» og «inspirasjon» kan forkortest til «inspo». Det er en selvfølge at du selv må holde kontroll over hva som betyr hva, men når du først har lært deg teknikken går det strålende. Jeg kan med hånden på hjertet si at ingen kommer til å skjønne et kvekk dersom de åpner kladdebøkene fra intervjuene mine. Det er det nok kun jeg selv som forstår noe som helst av – og greit er vel kanskje det. Det sparer deg for svært mye tid, og du kan i større grad fokusere på det du hører og skal notere.
  • Sett merknader ved setninger du ønsker å gå tilbake til. Dersom intervjuobjektet ditt er i en «flyt» er det dårlig intervjuteknikk å avbryte ham eller henne med tilleggsspørsmål. Da kan du notere en liten stjerne eller et hjerte (gjerne med markeringstusj eller lignende så det er lett å finne tilbake til det), slik at du kan komme tilbake til det når det passer seg. Da kan du si «du nevnte noe om… Kan du si litt mer om det?», for eksempel. Slik unngår du å gå glipp av potensielt viktig informasjon, samtidig som intervjuobjektet ditt får beholde den gode flyten samtalen igjennom.
  • Si ifra om det går for fort! Enkelte dialekter kan være vanskelig å forstå, og noen mennesker snakker rett og slett så fort at det er umulig å henge med i svingene – selv for en dreven journalist. Da er det fullt lov å si «beklager, jeg må bare notere litt her». Det kan også være lurt å legge inn en «jeg må bare notere litt her» dersom du blir stille også. Det beste er selvsagt om samtalen får flyte lett og det ikke oppstår noen pinlig stillhet – men det hender rett som det er likevel. Av og til er det umulig å holde samtalen og notatene flytende hele veien – og det er helt greit!
  • Bruk åpne spørsmål. Å begynne spørsmålene med «hva», «hvem», «hvor», «hvordan» eller «hvorfor» er kjempeviktig. Dette er god intervjuteknikk, og slik får du de gode svarene! Unngå for all del spørsmål som kan besvares med et enkelt ja eller nei, det er dårlige intervjuspørsmål. Unngå også ledende spørsmål som legger ord i munnen på intervjuobjektet. I stedet for å spørre «syns du at det er dumt at laget ditt tapte?» kan du heller si «hva tenker du om resultatet av kampen?». Legg merke til forskjellene i de spørsmålene.
  • Husk at de har lyst til å snakke med deg. Det hører sjeldenhetene til at intervjuobjektene ikke har lyst til å snakke med deg, eller ikke ønsker å stille til artikkelen du skriver. De har jo sagt ja for en grunn, og de fleste får alltid noe ut av det å stille til intervjuer. Tenk på det! Unngå å skremme deg så mye opp; de er bare mennesker, akkurat som deg. De har selv vært ny i gamet, akkurat slik du er nå. Prøv deg frem, unnskyld deg om det går litt kronglete og vær hele tiden åpen for forbedringer. Intervjuteknikk er en kunst – det tar tid å lære seg det.

Lykke til! 

Slik finner du tid til skrivingen

finne tid til hobby

Det er kun de færreste av oss som kan gi opp hovedinntektskilden vår til fordel for skrivingen. Det betyr heldigvis ikke at man ikke kan finne tid til å skrive likevel!

Jeg for min del er som jeg så vidt har nevnt tidligere, i gang med et nytt og spennende prosjekt (mer om dette i nyhetsbrevet mitt som kommer ut i morgen!), som selvsagt omhandler skrivekunsten. Jeg er i tillegg hjemmeværende mor for en aktiv treåring, jeg har fulltidsjobb som frilansjournalist, tar to kurs og har både hunder, katt, kaniner, venner, familie, samboer og alt som hører med. Hektisk, sier du? Åjada! Men skrivingen, også utenom jobb, den finner jeg alltid tid til.

Slik finner du tid til skriving i hverdagen:

Nå er det en gang slik at vi alle er utstyrt med 24 timer i døgnet. Altfor lite spør du meg, men så er jeg også opplært til å gjøre det beste ut av en hver situasjon. Så; her får du noen gode tips fra meg, til hvordan du på best mulig måte kan skvise inn tid til skrivingen.

  • Tenk over prioriteringene dine. I stedet for å sjekke innom Facebook gjennom dagen, kan du heller notere ned gode ideer, dialoger, vinklinger eller virkemidler? Skulle du være en skikkelig Facebook-slave kan du helt sikkert få skviset inn tid til selve skrivingen også, ved å kutte ned på tiden du bruker på sosiale medier.
  • Skriv på toget! Om du er så heldig at du tar tog, buss, fly eller trikk ved enkelte anledninger – skriv!
  • Skriv for å koble av om kveldene. Legg av en liten halvtime til å trykke litt på tastaturet, dersom du som meg får en salig, god følelse i kroppen av å la blekket flagre og drømmene strømme.
  • Stå opp et kvarter tidligere. Et kvarter med skriving er faktisk ikke rent lite, om du er motivert nok! Det kan raskt bli noen sider av det, altså. Så; still klokken til å ringe et kvarter før du egentlig må opp, og bruk tiden godt.
  • Legg inn personlig skrivetid i kalenderen. Si ifra til mann, barn, hund eller hvem det nå enn er som bor sammen med deg, at skrivetiden din er hellig. Dette kvarteret, halvtimen eller timen skal du ikke forstyrres med mindre huset står i brann! Skriv, skriv, skriv!
  • Har du barn? Gi barna gleden av god kontakt med besteforeldre, tanter, onkler eller filletanter, og be om barnevakt innimellom. Slik får du brått et par timer til rådighet. Og ja; jeg er også av den oppfatning at det er helt i orden å servere barna et nettbrett for et par minutter, for å lindre en akutt skrivekløe.

Lykke til! Husk at du ikke trenger å skrive i timevis hver dag for å bli en god skribent, forfatter, journalist eller blogger. Noen få minutter er ofte alt vi trenger!

Hva kan frilansjournalister skrive av på skatten?

skrive av på skatten som frilansjournalist eller forfatter

Hva kan man skrive av på skatten som frilansjournalist?

For andre som i likhet med meg selv har startet opp enkeltpersonforetak som frilansjournalist, er det en hel del vi kan skrive av på skatten. Dette er noe av det jeg har fått bruk for å skrive av;

ALT DETTE STÅR DET ET HELT KAPITTEL OM I BOKEN MIN: Komplett guide til hvordan du kan bli, og overleve som, frilansjournalist

  • Jobbreise. Jeg var på en jobbreise i forbindelse med opplæring innen et program min ene oppdragsgiver, så alt som har med denne reisen skriver jeg altså ned. Mat og hotell inkludert!
  • Bøker. Bøker er altså ikke bøker lenger. For hver eneste bok jeg leser, jobber jeg også. Jeg tenker ut vinklinger og artikkelideer, formuleringer og setningsoppbygninger. Uansett hvilken bok jeg holder i hendene, er det en del av jobben min.
  • Mobil og telefonregninger. Nå er det en viss sum man skal trekke fra årlig ettersom jeg bruker telefonen min som kombinert privat- og jobbtelefon (selv om mine samtaler er 90% jobb, haha), men resten føres altså opp. Jeg fører opp både avdragene på mobilen min, og regningene. Som frilansjournalist er jeg avhengig av mye mobildata, og betaler derfor for 40 GB per måned. Da er det lurt å huske å skrive det opp!
  • Internett. Også her skal en viss sum føres tilbake, men det ordner regnskapsføreren. I alle fall; uten Internett duger i alle fall ikke frilansjournalisten (uansett hvor dårlig det måtte rime), så det er viktig å føre ned!
  • Kurs. Jeg er jo så glad i å suge til meg alt av kunnskap innen både journalistikk og skriving generelt, så det blir brukt litt penger på kurs. Heldigvis føres også dette ned!
  • Nødvendig utstyr og programmer. Som for eksempel datamaskin, datamus, almanakk/avtalebøker, Microsoft Office og lignende skrives selvfølgelig også av.
  • Skriveutstyr. Det er ikke bare tastaturet som får kjørt seg som eiendel av en journalist; også skrivebøker, penner, markeringstusjer og blyanter er viktig inventar – som også selvfølgelig skrives av på skatten.

Det er det jeg kommer på i farta. Om en bare tenker over hva man bruker penger på, og hva som kan knyttes til bedriften, kan det være mange penger å spare!

Vet du ikke hva du skal skrive om?

hva skal jeg skrive om

Har du noen gang opplevd at du har lyst, eller har nødt til, å skrive – uten å vite hva du skal skrive om? Det skjedde altfor ofte for meg, så i løpet av årene har jeg jobbet meg opp til noen enkle metoder som virkelig får fart på både penn, papir og tastatur.

LES OGSÅ: Sjekkliste: Er denne teksten verdt å skrive? 

Spør deg selv: Hva ville jeg ha likt å lese om hvis…?

Spørsmålet «hva ville jeg ha likt å lese om?» kan absolutt være til god hjelp, men ved å legge på et «hvis..?» gjør det hele langt mer effektivt. Hva hadde du likt å lese om dersom du var gravid? Eller nybakt mor eller far? Eller om du skulle gifte deg, eller planlegge et utdrikningslag for din beste venninne?

LES OGSÅ: Derfor må du skrive! 

Hva ville du likt å lese om dersom du skulle holde århundrets fest, eller en konfirmasjon for tenåringen din? Hva ville du ha likt å lese om dersom du var en overarbeidet sjef for en bedrift, eller om du var en underbetalt barnehageansatt?

LES OGSÅ: Har du fått avslag på teksten din? Så bra! 

Å lure på noe på vegne av andre, er gull verdt. Brått har du fantastiske ideer til ethvert konsept, ethvert magasin, enhver blogg og enhver avis. Genialt!

PS: Husk å melde deg på mitt nyhetsbrev nederst på siden. Der vil du få en månedlig oppdatering på det viktigste som har skjedd her, i tillegg til «behind the scenes»-informasjon om hemmelige prosjekter og mer til! 

DETTE SKRIVER JEG MYE MER OM I E-BOKEN MIN «KUNSTEN Å SKRIVE ELENDIG» SOM DU FÅR KJØPT FOR 99,- HER: KUNSTEN Å SKRIVE ELENDIG AV LIZBETH OSNES 

Derfor bør, nei MÅ, du skrive!

bli journalist

Føler du at det å skrive er ditt kall? At du må skrive for å få orden på tanker og følelser, eller for å overleve i det hele tatt? På samme tid føler du kanskje at det ikke er plass til deg i denne verdenen full av gode historier, vinklinger og synonymer?

LES OGSÅ: Slik er det å være frilansjournalist

Jeg for min del har ikke tall på hvor mange ganger jeg har følt for å gi opp. Allerede som femåring visste jeg godt hva drømmen var; å skrive. Jeg skulle bli forfatter. Skrive i avisen. Skrive i magasiner. Kanskje eie et magasin, til og med! I løpet av årene på barneskolen endret jeg imidlertid retning; jeg kunne da vel ikke leve av å skrive, kunne jeg vel? Nei, selvfølgelig kunne jeg jo ikke det. Ingen kan da det, i alle fall ikke lille meg.

Nei, jeg måtte jo bli noe ordentlig. Advokat, kanskje. Nei, det hørtes kjedelig ut. Lege? Nei, for mye ansvar. Sykepleier? Tja, det kunne jeg jo alltids sikte meg inn mot. Jeg elsker mennesker, og ikke minst det å ta meg tid til å snakke med dem. Joda, sykepleier kunne jeg bli. Det fikk duge.

LES OGSÅ: Test deg selv: Passer du til å være frilansjournalist? 

Føler du det på samme måte? Da har jeg én ting å fortelle deg; du bør ikke skrive. Du !

  • Bare du kan fortelle en historie på din måte. Bare du kan formidle ditt budskap på din måte. Tenk så mye verden går glipp av om du lar være?
  • Bare du sitter med de erfaringene du har. Bare du evner å tenke som du gjør, og det er kun du som vil få frem akkurat de følelsene, de tankene og de budskapene i dine tekster.
  • Bare du skriver på din måte. Din skrivestemme – eller den du har potensiale til å utvikle videre – er helt unik!
  • Bare du kan bruke dine skildringer for å få frem dine poenger i tekstene.
  • Bare du lurer på alt det nettopp du lurer på – dermed sitter du garantert på en hel haug av tekster som bare venter på å la seg skrive. Av ingen ringere enn nettopp deg, selvfølgelig! Tenk så mange du kan nå ut til, som hver for seg lurer på mye av det samme som det du lurer på, og som kanskje føler seg alene om å ville vite nettopp det du kan gi svaret på?

Så – skriv!

Sjekkliste: Er dette verdt å skrive om?

hvordan vite om en tekst er bra eller dårlig

Personlig syns jeg ikke at man er en «ekte» skribent før man stiller seg dette spørsmålet; burde jeg egentlig bare gi opp? Selvsagt møter man spørsmålet med en halvironisk latter og et «hah, hva skulle jeg da vel ellers ta meg til?», men likevel – følelsen er der. Du skriver ikke godt nok. Det du skriver på, er ikke bra nok. Ingen vil vel lese den møkka der? Slike tanker er helt normalt – og også ganske så viktig.

Selvfølgelig; det å skrive er en kunst. For meg er det terapi, mindfulness om du vil. Yoga for hjernen? Uansett; livsviktig. Det spiller ingen rolle om det jeg skriver for meg selv blir bra eller dårlig, men skal man jobbe med det, og leve av det, sier det seg selv at det må være hakket over «dugende». Det gjelder enten du skriver blogg, artikler, sanger, bøker, dikt, taler – eller noe helt annet. Teksten må ha en verdi, og det ikke bare for deg selv – med mindre den skal være kun for nettopp dine øyne, da.

Her er min personlige sjekkliste: Er denne teksten verdt å skrive?

  • Ville jeg ha likt å lese denne teksten?
  • Kan den informere, inspirere eller motivere?
  • Tar den opp sentrale temaer, som det kan tenke seg at målgruppen, eller kjerneleseren, vil være opptatt av? Lure på? Engasjert i?
  • Kan den være til hjelp for noen? Enten ved å opplyse, eller ved å være til trøst eller glede?
  • Er den unik nok? Eller har den blitt skrevet om på nøyaktig samme måte, mange ganger før?
  • Er den aktuell? Tar den for seg temaer i vinden, eller våger den å sette spørsmålstegn til det vi allerede tror at vi vet?
  • Skaper teksten følelser? Vil leseren sitte igjen med en spesiell følelse etter å ha lest dette?

Dette er altså min lille – nå godt innebygde – sjekkliste som forteller meg om en tekst eller idé er verdt å overhodet starte på. Den kan kanskje være til hjelp for deg også?

Lykke til! 

PS: Om du selv skriver en tekst, enten det er en bokidé, en artikkel eller en blogg – vil jeg svært gjerne se på det og gi deg min ærlige mening, dersom du kunne tenke deg å få et synspunkt fra en skribent til en annen. Send bare en epost til: Frilansjournalist@lizbethosnes.com, så vil du høre fra meg innen kort tid. Husk å legge igjen en kommentar om at du har sendt inn din tekst! 

Vil du skrive for magasiner? Slik tar du kontakt med redaksjonen

hvordan bli frilansjournalist

Det er dessverre ikke slik at redaksjoner verden over lukter at du har planer om, eller har gjort alvor av, å starte opp som frilansjournalist. Sjansen for at du vil få jobb ved å sitte inaktiv i sofakroken og vente på at telefonen skal ringe eller mail-innboksen plinge, er svært liten. Dette er realistisk etter at du har vært i bransjen en stund, men i starten er det altså ikke slik det fungerer.

Så, hvordan ta kontakt med de magasinene du ønsker å skrive for?

Helt enkelt; send en epost. Introduser deg selv raskt som frilansjournalist, og sleng ved noen av de ideene du har for magasinet. Å kun fortelle at du er frilanser ute etter arbeid, funker dårlig. Husk at magasinene har flere titalls, ofte hundretalls eller enda mer, frilansere å velge mellom. Du må med det samme vise hva nettopp du er god for, og hva du kan bringe til bordet for akkurat dette magasinet.

Vis at du har forstått magasinets konsept og målgruppe, ved å pitche 1-3 saker som du mener vil passe godt for magasinet. Vinkle ideene så spisst og så nøyaktig som mulig, uten å bruke en hel A4-side for å få det sagt. Fortell kort og greit hvilke ideer du ser for deg, hvordan du ser for deg å gjennomføre det og hvilke eksperter (ofte holder det å nevne hvilke yrker, men kom gjerne med eksempler på navn) du ønsker å intervjue til saken. Ser du for deg å bruke case eller enquete? Legg til det også, men unngå som sagt å bruke for mye plass på å forklare de ulike sakene. Det må være rom for innspill fra redaksjonen selv, og ikke minst for uforutsette endringer når du først – forhåpentligvis – kommer i gang med saken(e).

LES OGSÅ: Blir du forvirret av journalist-språket? Les denne lille «ordboken», da!

I slutten av eposten legger du til at du håper på å få høre fra dem, samt litt om deg selv. Her skriver du hvem du er, hvor du kommer fra og hvilken eventuell erfaring du har fra tidligere av. Husk alltid å legge ved arbeidsprøver! Arbeidsprøver kan være tidligere arbeid, blogg-innlegg du har skrevet eller noe du har skrevet for å ha noe å legge til som arbeidsprøve – og ikke mer.

Har du ingen erfaring å vise til? Det gjør ingenting!

Dersom du ikke har erfaring fra tidligere, bør du skrive en fiks ferdig artikkel – selvsagt rettet mot magasinet du ønsker å nå inn til – og sende inn denne. Da bør du introdusere artikkelen du har skrevet i eposten, og fortelle at du har lagt ved denne.

Om du velger å gjøre det på denne måten, er det viktig å ha et spesielt magasin i tankene når du skriver. Kontakt kilder og eventuelle case med åpenhet; fortell at du ikke har solgt artikkelen ennå, men at du håper på å sende dem inn til for eksempel Ledernytt, Mammanett eller hva som helst. Skriv saken som om den allerede er solgt inn til redaksjonen, og husk; livet er ikke bare en lek – det er en dans på roser også!

Lykke til!