Alt handler om prioriteringer

utdannelse journalist

«Hvordan får du tid til alt?» er et spørsmål jeg ofte får. For bare noen måneder siden hadde jeg ikke et ordentlig svar en gang; jeg bare kjørte på, og gjorde det som falt meg inn der og da. Vel, nå har jeg styrt unna den noe kronglete veien i retning den berømte veggen – eller «smellen» om du vil – og satset på noe jeg føler er trygt, rolig og stabilt. Jeg har endelig funnet min gylne middelvei!

Les også: Hvordan unngå å møte veggen

Slik får jeg tid til alt:

Jeg er hjemmeværende mor. Samtidig jobber jeg fulltid som journalist for eget firma, og eier både bolig, to hunder, en katt og en kanin. Jeg har samboer, foreldre, søsken, besteforeldre, svigerfamilier og venner. Jeg har skittentøy, oppvask, matrester på bordene og leker utover gulvet.

Så, hvordan får jeg egentlig tid til alt? Det gjør jeg ikke. Alt handler nemlig om å prioritere, og det gjør jeg på denne måten:

  • Jeg har ukentlig «hushjelp». En gang i uken har jeg «hushjelp» som tar det jeg måtte mene er nødvendig. Fast er den meterhøye (det føles i alle fall slik) haugen av rene klær som må brettes – da gjenstår det bare for meg å legge det på plass i skapene. Ellers kan det være små oppgaver som å vaske i komfyren, skrubbe dusjen, vaske på vaskerommet eller noe helt annet. Slike litt mer tidkrevende plikter som jeg personlig utsetter i det lengste. Tidligere hadde vi også vaskehjelp, men det har vi gått bort fra; jeg er faktisk veldig glad i å vaske. Både Kenneth og jeg er enige om at vi må ha et rent og ryddig hjem for å fungere optimalt selv også, så den saken er ganske grei. Det gir veldig mye enn de få timene det tar å holde en liten leilighet i orden, heldigvis!
  • Jeg planlegger i forkant. Det aller beste er å jobbe med mange artikler på én gang, og gjøre dem ferdig når det måtte passe seg – det vil si, når kildene har anledning til å ta en prat, og når jeg ser for meg å få på plass det jeg trenger av fakta. Selv om jeg jobber «litt her og litt der» med sakene mine, har jeg alltid en plan som går på når de skal leveres til redaksjonen. Slik vet jeg alltid hva jeg må gjøre, hva som kan utsettes og hva jeg må ta fatt på med det samme – helst i går.
  • Jeg gir meg selv påfyll. Jeg liker å se på dagene mine som en godteripose; de skal være fulle av det jeg liker aller best! Jeg har for lengst funnet ut av hva det er som gir meg påfyll av energi, inspirasjon og motivasjon – så da sørger jeg for å gjøre så mye av det som overhodet mulig, i løpet av en dag. Selv om det er fysisk slitsomt å for eksempel være i naturen i mangfoldige timer sammen med datteren min, gir det langt, langt mer enn hva det tar av meg likevel. Siden jeg er hjemmeværende mor i tillegg, sørger jeg for å legge opp dagene våre til å – for det meste – bli innholdsrike og spennende. På samme tid fyller jeg også opp mitt eget energilager; jeg får være sammen med henne, vi møter familie eller venner, vi finner på noe gøy eller tilbringer en dag utendørs – alt det som gir meg energi og påfyll. Slikt blir det større innsats av på jobb-fronten; vinn-vinn på alle tenkelige vis!
  • Jeg minner meg selv på hva det er som er viktig for meg. Er det viktig for meg å være oppdatert på alle de populære seriene for tiden? Er det viktig for meg å dra på kino, eller spise på restaurant? Er det viktig for meg å treffe venner på kveldstid, i det som skal være mine arbeidstimer? Svaret er helt enkelt nei, for det meste er det ikke det, og prioriteringene blir deretter. Det som er viktig for meg er jobben min, skrivingen min, det å få utløp for kreativitet og ideer, å kunne inspirere andre, å utvikle min egen kunnskap gjennom kurs og teorier, å spise god mat og selvfølgelig – viktigst av alt – å få tilbringe så mye kvalitetstid med den vesle familien min som overhodet mulig. For meg er det også ekstremt viktig å føle meg til nytte; dette via for eksempel frivillig arbeid, å hjelpe andre eller å gjøre meg klokere innenfor temaer jeg brenner veldig for. Når jeg vet hva som er viktig for meg, og hva jeg heller kan ta igjen når jeg blir gammel (eller får utdelt flere timer i døgnet), er det langt enklere å prioritere på en måte som kjennes riktig for nettopp meg.

Les også: Gode tips til deg som har hjemmekontor

Kunsten å ta livet med ro

Etter å ha kjent veggen komme snikende på tidligere, vet jeg hva som skal til for å unngå den. Det å kunne ta det med ro og bare nyte ro, fred og stillhet er virkelig undervurdert. Jeg er flink til å ta små pauser i hverdagen, hvor jeg enten ligger på sofaen med øynene lukket, kommer meg i seng tidligere enn vanlig, leser en god bok eller drikker en kopp te.

Å bruke noen timer i løpet av en uke på å koble fullstendig av, er veldig viktig. Heldigvis kan jobben min fint kombineres med det; den går ingen steder om jeg bestemmer meg for å ta fem minutter for meg selv. Dette gjør også at jeg får anledning til å bruke tiden jeg først bruker på jobb, til noe fornuftig. Om jeg ikke hadde gitt meg selv denne friheten, denne indre roen, hadde nok ikke arbeidstimene vært like effektive som de er – selv om de hadde vært nøyaktig like mange.

Det finnes ingenting jeg ville ha endret på med dette livet, kanskje bortsett fra mer tid. 24 timer i døgnet føles sjelden nok, men når man først lærer seg kunsten å prioritere kan det bli riktig så bra likevel.

Mine beste råd mot skrivesperren

«Nå kommer jeg og tar deg», roper skrivesperren høyt. Du føler deg som en liten mus der du sitter, innestengt i et hjørne med flakkende blikk som farer både hit og dit. Skrivesperre er ikke til å tulle med – særlig ikke dersom det å skrive, er det du lever både av og for.

skrivesperren

Så hvordan skal man egentlig håndtere dette skumle beistet, som alltid ser ut til å dukke opp når det passer aller dårligst? For min del kan dette fæle monsteret lukte korte deadlines, stressende perioder, krevende reportasjer og opptatte kilder på lang vei. Jeg er ganske sikker på at han har en innebygd radar som hvisker – eventuelt roper – ham inn i øret; «nå er Lizbeth stressa igjen, kom igjen – ta henne!» – med den samme brutale iveren som i de verste krigsscener.

LES OGSÅ: Slik unngår du å bli utbrent

Slik overvinner jeg den fryktinngytende skrivesperren:

  • Jeg tar meg pauser. Enten det er for fem minutter, eller en hel helg. Vel, sistnevnte har per dags dato aldri skjedd for min del – men man kan jo alltids ha det i bakhodet likevel. Min beste «medisin» er å finne på noe sammen med Sienna, eller om hun sover – å planlegge hva vi skal finne på når hun våkner. Jeg tar meg fullstendig fri fra alt som heter jobb, skriving og lesing – og alt som kan sammenlignes med noen av delene.
  • Jeg leser. Om førstnevnte punkt ikke funker, tar jeg fatt på en bok. En lettlest, humoristisk bok av den typen jeg kommer til å skrive mange av selv i fremtiden. Her finner jeg alltid inspirasjon, enten det er til sitater, ideer, formuleringer eller små detaljer. Det får ofte ballen til å rulle.
  • Jeg sørger for å alltid ha mest av det morsomme. Det er klart at ikke alle tekster er like gøy å skrive, men som frilansjournalist har man den luksusen at en selv kan velge. Derfor velger jeg å ha 99% inspirerende, motiverende eller morsomme saker å skrive, slik at den ene lille prosenten med det mindre givende arbeidet går raskere unna, og ikke føles så tungt.
  • Det beste spares til sist. Akkurat som i godteriskålen, sparer jeg det beste til slutt. Når jeg først får gjort unna den tunge delen av arbeidet (research, komme i kontakt med kildene, redigere bilder og å skrive ned spørsmålene til kildene), kan jeg kose meg med det jeg syns er gøy; å snakke med kildene, å sette sammen teksten, å flette inn egne formuleringer og virkemidler og det å ferdigstille teksten.
  • Jeg minner meg selv på at det er «bare» skrivesperre. Jeg kan til og med ha en dialog med skrivesperren – vel å merke inne i mitt eget hode. «Jasså, er det du som er her? Nå igjen, ser jeg. Hva er det denne gangen, da?». Hva kan man si? Er man drømmer og attpåtil eventyrlysten, kan man like gjerne kalles en smule gal på toppen av det hele. Poenget er at jeg er klar over at det ikke er noe annet enn skrivesperren, som nok en gang bestemmer seg for å hjemsøke meg. Jeg vet at det ikke er tekstene mine som suger, eller ideene som ikke holder mål. Jeg vet at jeg ikke er en dårlig skribent, og viktigst av alt; jeg vet at det ikke varer for evig. Det er bare skrivesperren. Igjen.
  • Jeg gir meg selv nye «inputs». På samme måte som det å lese i en bok kan hjelpe, er det også essensielt med andre inputs i hverdagen. Enten det er reiser, en telefonsamtale, å lese i skrivebøkene mine, å se filmer fra kursene jeg har tatt eller er i gang med, eller noe helt annet som «gir» meg noe – er det gull verdt for inspirasjonen.

LES OGSÅ: 3 utfordringer du vil møte på som frilansjournalist 

Det var altså mine aller beste tips til hvordan du kan temme den flammesprutende skrivesperre-dragen. Om du har noen tips tilbake til meg, hadde jeg satt stor pris på det! Det er nemlig ikke uten grunn at denne vesle blogg-ideen dukket opp. Det var ikke fra intet, for å si det slik!

DETTE SKRIVER JEG MYE MER OM I E-BOKEN «KUNSTEN Å SKRIVE ELENDIG», SOM DU KAN FÅ KJØPT FOR 99,- HER: KUNSTEN Å SKRIVE ELENDIG

Hvor kommer mine artikkelideer fra?

brainstorming artikler

Noe av det jeg får spørsmål om aller oftest når jeg forteller om hvordan jeg jobber, er dette; «hvor kommer alle ideene fra?». I dag er det for meg helt uforståelig; hele livet – og verden rundt oss – er jo stappfull av gode ideer som bare venter på å få bli skrevet om! Men, slik har det logisk nok ikke alltid vært.

Jeg har også slitt med det å komme på gode ideer, selv om en ikke skulle tro det i dag. Per nå har jeg nemlig flere titalls Word dokumenter stappet av ideer til både artikler, blogginnlegg og bøker, og jeg kommer meg aldri til bunns i noen av listene. Det finnes rett og slett ikke nok timer i døgnet til å kunne ta fatt på alle! Det er nesten litt trist. Luksusproblem.

Så. Hvor finner jeg alle disse ideene? Svaret har jeg for så vidt allerede gitt; akkurat her, vel! I livet. I denne fantastiske verdenen. Men okey, jeg kan være litt mer spesifikk enn som så, ved å nevne disse favoritt-kildejaktmarkene.

Her finner jeg mine beste artikkelideer:

  • I samtaler med andre. Både familie, venner og vilt fremmede. Hva er det som opptar folk? Hva lurer de på? Hva vil de vite mer om? Hva skremmer dem? Hva engasjerer dem? Svarene kan springe ut i tusenvis av artikkelideer.
  • Å studere andre. Du trenger ikke å snakke med noen en gang. Bare ved å studere andre, gjøre deg opp historier om hvor de skal eller hvem de er, er inspirerende til tusen. Prøv det, du også!
  • I naturen. Skildringene jeg gjør meg fører ofte til skildringer jeg ønsker å bruke i artiklene mine for å gi dem det lille ekstra. Detaljer som får meg til å stoppe opp, bruker jeg gjerne som en visualisering i tekstene, der det går an. Det er også en fantastisk måte å suge til seg inspirasjon til skildringer i bøker.
  •  I meg selv. Hva lurer jeg på? Hva lurte jeg på da jeg ble gravid for første gang? Hva var skummelt ved å bli mor? Hvilke bekymringer hadde jeg da datteren min var nyfødt? Hva skulle jeg likt å vite da jeg startet opp for meg selv? Hvordan er det egentlig å være ansatt hos en dritt-sjef? Hva skal man gjøre om man blir utsatt for mobbing på arbeidsplassen? Hvilke rettigheter har man i arbeidslivet? Hvordan kan jeg venne min gamle hund til den nye valpen? Hvordan får jeg egentlig middagen til å bli sunnest mulig, uten så mye stress? Alt jeg lurer på i løpet av en helt vanlig dag, kan bli til flere titalls artikler.

Hvor finner du inspirasjon, til hva enn ditt kall er? 

Kurs: Finn din skriveglød

kurs skriving

Jeg elsker å suge til meg alt av kunnskap om absolutt alt som har med journalistikk og skriving generelt å gjøre. Jeg har fra før av tatt Vivian Songes kurs i Magasinjournalistikk, og er nå i gang med det andre kurset hennes; «Finn din skriveglød«. Dette kurset går mer på det å skrive generelt, enten det måtte være bøker, blogginnlegg, artikler eller noe helt annet.

Ord kan faktisk ikke beskrive hvor mye dette gjør med motivasjonen, og ikke minst inspirasjonen min. Etter å ha vært i gamet en stund, er det én ting som står helt klart; du blir aldri ferdig utlært. Nettopp derfor sluker jeg mild sagt alt jeg kan komme over, og er selvsagt utrolig fornøyd med Vivians kurs. Ikke minst er hun et så herlig og inspirerende mennesker i seg selv. Faktisk er hun blant de jeg skrev opp i en av de første «oppgavene» av dette kurset; mine inspirasjonskilder.

Om du som meg er som en svamp når det kommer til alt som omhandler skriving, kan jeg på det varmeste anbefale både kurset i Magasinjournalistikk, og kurset i å finne din skriveglød. Førstnevnte skal jeg skrive langt mer om når neste kursrunde starter opp, men det fine med skriveglød-kurset er at du kan starte når som helst! Jeg har allerede kommet meg godt i gang, og har selvsagt tatt fatt på bonus-modulen også. Om du velger å bli med; gled deg!

Les mer om kurset her: Finn din skriveglød

Studere i permisjonstiden? Mine beste tips

studere med små barn

Da datteren min var ett år gammel og jeg hadde bestemt meg for å være hjemme litt til, bestemte jeg meg: jeg skulle studere – og jeg skulle studere .

Etter nesten ett år var det fremdeles ikke nok å sjonglere små barn med studier, så jeg tok fatt på et kurs i Magasinjournalistikk, og et i foto for journalister. I tillegg startet jeg opp mitt eget firma som frilansjournalist, og begynte å arbeide. Det var mildt sagt en hektisk periode, men så verdt det! Om du snuser på å ta eller fortsette på en utdannelse i permisjonstiden, har jeg samlet opp noen gode råd langs veien.

Kombinere studier med permisjonslivet?

Jeg vet helt ærlig ikke om dette er noe jeg ønsker å anbefale; det er hardt nok i seg selv å ha et lite barn, om en ikke skal stresse seg opp med oppgaver, innleveringer og eksamener i tillegg. Om mulig, vil jeg anbefale å få barnet før du setter i gang med studiene. Hvordan føles det å ha fått livet snudd på hodet?

Man har ingen garantier, og livet som nybakt forelder kan bli noe helt annet enn hva du så for deg. Kjenn litt på det, og planlegg ut ifra situasjonen du er i. Dersom du har barn fra før er det hakket enklere å se for seg en hverdag med baby på forhånd, men særlig for førstegangsfødende er det ingen myte at det virkelig ikke blir som en hadde sett for seg. Tusen ganger bedre – men så uendelig mye mer krevende, i mange tilfeller. Tenk deg nøye om, og velg det som føles riktig for deg og din familie.

Mammapermisjon + Studier = Sant

For meg var det flere ting som spilte en vesentlig rolle når jeg tok valget om å ta fatt på studier i permisjonstiden; datteren min hadde allerede fylt året, så det var på alle måter en mer krevende hverdag enn om jeg hadde kombinert nyfødt- eller babyperioden med skole. Likevel gikk det som smurt, mest på grunn av disse faktorene:

  • Vi har et stort nettverk som med glede ville passe henne dersom behovet skulle melde seg. Det var ikke ofte jeg måtte ha barnevakt, men det å ha muligheten gjorde utrolig mye for psyken. Jeg visste at jeg hadde familien i ryggen dersom jeg skulle trenge hjelp, og bare det løftet motivasjonen og viljestyrken med flere hakk.
  • Måten jeg la opp dagene på. Jeg hadde rutiner på det meste; jeg jobbet når Sienna lekte for seg selv på gulvet, når hun tok luren sin på dagtid og fra hun la seg om kvelden og til jeg la meg selv. Jeg hoppet i det med begge beina, og gikk «all in» for å klare det; du har svært få andre valg enn akkurat det, når du først har satset.

For meg var det så viktig å vite at dette var noe jeg ville satse på. Det hadde aldri i livet gått om jeg ikke var 100% innstilt på å klare det.

Slik holder du motivasjonen oppe mens du studerer

Det er ingen dans på roser; bare det å gå hjemme med et barn i seg selv er undervurdert, så at det er en beintøff jobb å skulle gå skole (og ikke minst faktisk få med seg hva som blir lært), er det ingen tvil om. Det er derfor viktig å holde motivasjonen oppe!

  • Sett deg opp en liste over grunnene til at du har tatt dette valget. Hvorfor vil du bli nettopp det du skal studere? Hvorfor tar du studiet i det hele tatt? Hvorfor akkurat nå? Hva vil det si for fremtiden?
  • Minn deg selv på hvorfor du gjør dette. Tro meg; det vil komme dager hvor du lurer på hvorfor ingen stoppet deg, eller forsøkte å få deg innlagt på psykiatrisk avdeling bare ved at du ytret tanken på å kombinere disse to svært så krevende rollene. Da er det viktig å huske på hvorfor du har valgt som du har gjort. Ta frem alle grunnene fra punktet over, og minn deg selv på at det er helt normalt å møte noen hindringer på veien. Jo mer det krever av deg, jo stoltere vil du være ved veiens ende.
  • Ta deg selv velfortjente pauser. Om du studerer over nettet slik jeg gjorde, er det både en fordel og ulempe at du kan styre tidene dine selv. Bruk friheten til din fordel, og gi deg selv velfortjente pauser innimellom. Husk å puste! Det er klart at det vil være et stort press akkurat nå, men små pusterom i hverdagen er viktig – ikke minst for å kunne nyte barnet og permisjonslivet. De tidene kommer nemlig aldri igjen.
  • Det er ingen skam å be om hjelp. Dette var nok min største «synder»; selv om det på alle tenkelige vis var deilig å vite at jeg hadde hjelp å få om jeg trengte det, var det vanskelig for meg å «krype til korset» (for ja, det føltes slik) og faktisk be om støtte. Ikke fall i samme fella! Det hadde gjort det utrolig mye enklere om jeg faktisk «turte» å innrømme at jeg var sliten, og at det hadde vært godt med noen timer i fred og ro. Det fortjener du nemlig!
  • Vit at du er en badass! Tenk deg det, det er ikke mange som hadde orket å stå på så hardt som det du gjør nå. Det skal du virkelig ikke ta lett på; du er knallflink!

Del gjerne deres erfaringer i kommentarfeltet, og spør gjerne om det er noe du måtte lure på!

Hvor kan du hente gratis bilder fra nettet, til bruk på bloggen?

hente gratis bilder fra internett til bruk på bloggen

Skriver du en blogg, eller driver du et nettsted? Å skrive kan være tidkrevende nok, om en ikke skal ta en hel haug bilder selv også. Jeg har derfor satt sammen en liten oversikt over hvor du kan hente gratis bilder fra nettet, til bruk på eksempelvis bloggen:

LES OGSÅ: Test deg selv: Passer du som frilansjournalist?

Gratis bilder fra nettet:

NB: Les alltid brukerveiledningene for hvert enkelt nettsted. Noen kan ha krav om kildereferanser – noen til selve nettsiden, andre til både nettside og bruker. Les deg alltid godt opp før du benytter bilder som ikke er dine.

Ordliste for fremtidige frilansjournalister

hvordan bli journalist uten utdannelse

Går du med en liten frilansjournalist i magen? Da bør du vurdere å pugge denne lille ordlisten, over noen av de vanlige begrepene i journalistikken:

Case: Dette er en person du skriver om, som gjerne har en spesiell, spennende, rørende, trist, glad, inspirerende eller motiverende historie å fortelle. Personen er «seg selv», og ikke i rollen som ekspert – da kalles det kilde. Jeg er eksempelvis alltid på jakt etter gode caser, og det beste er at absolutt alle kan være en! Du trenger ikke å være eller å ha opplevd noe helt unikt for å være et case; det kan være noe så enkelt som at du har valgt en litt annen vei enn de fleste, at du har opplevd kjærlighetssorg eller at du har startet en bedrift med venninnen din. Om du ønsker å stille som case i en av mine artikler, må du bare sende en epost til Frilansjournalist@lizbethosnes.com, så er jeg sikker på at vi finner på noe lurt.

Dekoding: Dette betyr helt enkelt å finne ut hva magasinene du ønsker å skrive for, vil ha. Når du dekoder et magasin, finner du ut av hvem som er kjerneleseren, hvilke temaer magasinet retter seg mot, hvilke vinklinger magasinet foretrekker, hvilket oppsett de bruker i tekstene sine og i det hele tatt alle detaljene rundt det enkelte magasin.

Enquete: Dette kan også kalles en liten samling mini-case. Om du skriver en artikkel om ulike fødestillinger, kan du for eksempel ha en enquete med 3-4 kvinner som forteller om sine erfaringer med ulike fødestillinger. Kvinnene bør altså alle ha født i forskjellige stillinger for å gi saken variasjon og flere synspunkt. I noen saker kan det være virkningsfullt å ha 3-5 spørsmål som du stiller hver av personene i enqueteen.

Honorar: Dette er rett og slett pengene du tjener. Som frilanser er den mest vanlige betalingsformen, å få honorar per artikkel.

Kilde: Dette er en ekspert på sitt felt. Det er disse artiklene jeg skriver mest av; der hvor ekspertene, det være seg eksempelvis mennesker med yrker som gjør at de kan uttale seg om enkelte temaer, er fokus i saken. Ofte skriver vi artikler med både case og kilder; i artikler som omhandler mødre med fødselsdepresjon, er det for eksempel greit å ha en helsesøster eller psykolog som kilde til saken, som kan gi generelle tips.

Kjerneleser: Dette er den personen du skriver for. Når du skal skrive for et magasin, en avis eller et nettsted, skal du alltid skrive direkte til kjerneleseren. Hvem dette er finner du ut ved å dekode magasinet. Hvor gammel er vedkommende? Hvordan ser han eller hun ut? Hvilke interesser har denne personer? Hva jobber han med? Hva lurer hun på?

Pitch: Dette er forslaget du kommer med til redaktøren. Som regel består en pitch av en overskriften og ingressen til en artikkel du kunne tenke deg å skrive for det aktuelle magasinet/avisen. Du legger altså ikke ved en ferdig artikkel, men en tenkt overskrift og ingress til den idéen du har, som du ønsker å skrive om.

Spekk: Å «skrive på spekk» betyr helt enkelt å skrive en artikkel ferdig, før du kontakter redaksjonene. Det kan være lurt å skrive på spekk helt i starten, både for å ha noe å vise til (husk: ditt spekk-arbeid kan godt brukes som arbeidsprøver om det ikke blir solgt, så det er aldri nytteløst), men også for å enklere komme inn i varmen hos nye redaksjoner. Tenk deg det selv; du tar en sjanse når du klipper håret ditt hos noen du aldri har hørt om, eller sett arbeidet til. Likevel er hår bare hår; det vokser ut igjen. Et magasin eller en avis kan tape stort på å publisere en dårlig artikkel, og om de velger å ikke publisere saken har de likevel tapt penger på å kjøpe en sak de trodde skulle bli bra, men som ikke holdt ord. Det kan derfor være lurt å skrive en helt ferdig artikkel som du presenterer for redaksjonen de første gangene, fremfor å selge pitcher.

Vinkling: Dette er det aller viktigste i hele journalistikken, spør du meg (og de fleste andre journalister og skribenter). Vinkling har absolutt alt å si. Ser du forskjellen på «Lizbeth (22) ble mamma» og «Lizbeth (22) ble mamma mot alle odds»? Om så, ser du viktigheten av en god vinkling. Vinklingen er altså det du velger å fokusere hele teksten din rundt. Du kunne ha skrevet uendelige tekster med meg som case, men her har du altså valgt denne – det er da din vinkling, eller din måte å se ting/mennesker/historier på.

Om det er noe du lurer på må du selvsagt ikke være redd for å spørre!

Slik unngår du å møte veggen

råd mot utbrenthet

Utbrent, sliten, møte veggen … «Kjært» barn har mange navn.

Det å starte for seg selv kan virkelig være utmattende i seg selv; det er så mye å tenke på! Ting man tidligere ikke ofret en tanke, preger nå store deler av hverdagen. Bekymringer du kun hadde hørt om, er brått dine egne. Du vil opp og frem, videre, videre, oppover og oppover – helst uten den minste pust i bakken. Det er jo dette du vil, du må nå målet – fort!

Det er selve suksessoppskriften på utbrenthet, spør du meg.

Jeg har vært der selv. Jeg har kjørt meg selv så hardt både på privaten og i arbeidslivet samtidig, at avstanden mellom sunn fornuft og en knallhard murvegg, kun skiltes med noen få, ørsmå, hypotetiske millimeter.

I dag har jeg funnet den perfekte balanse – den gylne middelvei. Jeg kjører på i akkurat det tempoet jeg trives med og elsker, og tillater meg å ta noen pust i bakken når jeg føler for det. Jeg føler meg trygg på at veggen ikke vil nærme seg igjen, ettersom jeg vet nøyaktig hvor min grense går – og hvilke faktorer som påvirker den.

Det kan du også lære deg!

Den amerikanske nettsiden HelpGuide har følgende råd til deg som ønsker å unngå utbrenthet:

  • Start dagen med et avslappende ritual. I stedet for å hoppe ut av sengen så snart du våkner, bruk minst femten minutter på å meditere, skrive i journalen din, strekke ut eller lese noe som inspirerer deg (denne bloggen, kanskje?)
  • Få inn gode vaner. Når du spiser riktig, trener og får nok hvile, vil du nærmest automatisk få den energien og restitusjonen kroppen trenger for å takle livets krav.
  • Sett grenser. Lær deg å si «nei» først som sist. Dersom du syns dette er vanskelig, husk på at det å si «nei» til noe, gir deg muligheten til å si «ja» til det du faktisk vil.
  • Ta en pause fra teknologien. Bestemme deg for et tidspunkt hver dag hvor du logger deg av alt som kan kategoriseres som teknologi. Bort med epost, telefon, TV og datamaskin.
  • Dyrke din kreative side. Kreativitet er en kraftfull motgift mot utbrenthet. Prøv noe nytt! Start et nytt prosjekt, eller gjenoppta favoritthobbyen. Velg aktiviteter som ikke har noe som helst med jobben din å gjøre.
  • Lær deg å takle stress. Når du er på veien mot utbrenthet, føler du deg ofte hjelpeløs, men du har faktisk langt mer kontroll enn det du kanskje tror. Om du lærer deg å takle stress, kan du gjenoppta balansen i livet.

Mine personlige råd mot utbrenthet og slitenhet:

  • Se på livet som en godteripose. Først fyller du posen med favorittene dine; det kan være tid med familie, å lese en god bok, givende arbeidsoppgaver, gode samtaler, spaserturer eller matlaging. Deretter fyller du på med annet, du vet – de godbitene du alltid legger i posen, men som ikke kan karakteriseres som favoritter. Dette kan for eksempel være mindre engasjerende arbeidsoppgaver, husarbeid eller regnskap. Alt må få plass, men sørg for at du først og fremst gir plass til favorittene dine.
  • Lag lister. Som journalist (haha, neida) sier det kanskje seg selv; jeg elsker lister. I hvert fall; lag en liste over alt som gir mer enn det tar. Det kan for eksempel være favoritt-godbitene fra eksempelet ovenfor. Fyll ut listene med de små tingene, som å lese en god bok, rusleturer eller samtaler med venninner. Sørg deretter for å gjøre minst tre ting fra denne listen, hver eneste dag.
  • Finn din indre motivasjon. Hva er positivt med den jobben du gjør, eller det yrket du har? Det meste i arbeidslivet kan være utmattende, kjedelig og lite inspirerende i perioder – her handler det om å se jobben din i det større bilder. Om du arbeider som frisør, kan du for eksempel minne deg selv på at du gir kundene dine bedre selvfølelse, og kanskje større selvsikkerhet sammen med sin nye frisyre. Du har kanskje gitt en sliten småbarnsmor et høyt verdsatt pust i bakken? Som butikkmedarbeider kan du med et enkelt smil  gjøre hver eneste kundes dag litt bedre. Den ene kunden som så litt trist ut, kan kanskje føle seg bedre etter et hyggelig «ha en fin dag!» fra deg. Se deg selv i det større bildet, og ikke minst – se verdien i det du gjør.