Ensom frilanser? Slik får du bukt med ensomheten

Noe av det tyngste ved frilanstilværelsen er uten tvil ensomheten det medbringer. Nå som kalenderen viser november måned og de fleste har begynt å både snakke om og planlegge julebord, sitter vi som regel med et stjålent blikk og en ensom følelse. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg føler meg i alle fall tidvis rimelig ensom i yrket mitt.

Alt dette kjenner jeg så godt igjen; som frilansjournalist er det ikke enkelt å skulle danne seg et nettverk. Du jobber ikke til de samme tidene som alle andre, og når det dukker opp en anledning til å være litt spontan – er som regel resten av flokken på jobb. Jeg skjønte relativt raskt at det ikke går an å leve slik; de fleste av oss er sosiale små skapninger som både trenger og ønsker sosiale sammenhenger. I alle fall nå og da; vi kreative sjeler er nok rimelig godt kjent for å være både introvert og einstøinger – selv om jeg personlig ikke kan kjenne meg så godt igjen i akkurat det.

ensom, ensom frilanser, få venner som voksen

Ensom som frilanser? 3 gode råd:

  • Søk likesinnede. Det er selvsagt ikke kun for å kommunisere med mine lesere og sikre dem kvalitetshjelp etter å ha kjøpt e-boken «Slik når du gjennom som frilansjournalist«. Det handler like mye om det sosiale rundt det hele. Det å snakke med likesinnede, kunne diskutere jobb og ikke minst vite at det finnes noen der ute som ønsker det samme som deg, er gull verdt. Et slikt sosialt fellesskap er et viktig tiltak mot ensomheten.
  • Sørg for å pleie relasjonene dine. Etter en lang dag på jobb kan sofakroken og total stillhet virke langt mer fristende enn sosiale sammenkomster. Likevel er det så viktig! Dette punktet har jeg den siste tiden blitt langt flinkere til selv, og har som mål å bli enda bedre på dette området.
  • Vær sosial der du kan. Som journalist snakker man som regel mye med andre mennesker. Se verdien i det! Vær oppriktig interessert i det andre har å fortelle, og still spørsmål som engasjerer deg. Det å utnytte det sosiale der man kan høres kanskje litt rart ut, men det funker som bare det. Legg inn litt humor der det passer seg slik, og kjenn på den kontakten du får med andre.

Er du generelt ensom?

Ensomhet er regelrett vondt, og det kan være vanskelig å komme seg ut av bobla om en først har satt seg fast i den. Å få venner som voksne er ikke den enkleste oppgaven, men det kan absolutt la seg gjøre med enkle grep:

  • Søk etter mennesker med lik interesse som deg selv. Er du glad i å skrive? Meld deg inn i et skrive-forum. Er du glad i å synge? Sjekk om et av dine lokale kor tar inn nye sangere. Hva er du genuint opptatt av? Sjansen for at du vil finne noen å «klikke» med på samme arenaer som dine egne interesser befinner seg er ganske stor.
  • Prøv noe nytt! Hvem vet – kanskje finner du både sjelevenn og fremtidig ektemake i et matlagingskurs, på hesteryggen eller på et keramikkurs? Prøv noe nytt, og se hvor det fører deg. Om ikke annet er du en erfaring rikere.
  • Våg å være litt til bry. Send en SMS til en bekjent og spør om dere skal finne på noe. Send en melding til den forelderen i barnehagen du i ditt stille sinn har tenkt at du kunne ha gått godt overens med på hjemmebane. Spør naboen om han eller hun vil stikke innom for en kopp te eller kaffe. Våg å være litt til «bry», og du vil raskt oppdage at det finnes mange andre i dine sko – og som bare blir glad for å kunne dyrke et nytt vennskap.

 

Nyoppstartet frilansjournalist? 5 gode råd til deg

Er du en nyoppstartet frilansjournalist? Det å skulle starte for seg selv innenfor et så kreativt yrke kan være en utfordring. Derfor har jeg samlet mine 5 beste råd som jeg personlig mener at enhver nyoppstartet frilansjournalist bør ta til seg:

Ikke la deg skremme

Rykter som går på at ingen egentlig kan leve av det eller at du er avhengig av total flaks for å kunne leve av å skrive, er det rett og slett bare til å koste av deg først som sist. Det er klart at du kan leve av det! De fleste magasiner, nettsider og aviser har i dag et svært stort behov for frilansere; selv om det er store nedkuttinger og nedbemanninger hos mange akkurat nå, har det aldri vært et større behov for nettopp frilansere. Om du vil dette sterkt nok, jobber hardt nok og kan være riktig person til riktig tid, så har du allerede nådd langt.

LES OGSÅ: «Kunsten å skrive elendig – for deg som vil lære å skrive bra!» 

Ta deg selv alvorlig

Nei vel, så sitter du ikke i kassa på butikken. Ikke stikker du sprøyter i folk, heller. Men; det du gjør er viktig! Det er klart at det må tas på alvor. Noe av det mest irriterende jeg vet om, er mennesker som tror at min tid kan disponeres nøyaktig som det passer dem. Jeg mener, jeg gjør jo stort sett ingenting om dagene uansett. Nå vel – jeg vet ikke om særlig mange andre enn meg som velvillig jobber 60-timers uke, med fulle arbeidsdager både lørdag, søndag og Julaften, jeg? Uansett. Ta deg selv – og skrivingen din – alvorlig. Det du gjør er på alle måter arbeid, selv om du kan jobbe i undertøyet om du vil.

tjene penger på nettet, tjene gode penger på å skrive, nyoppstartet frilansjournalist

Husk å puste

La du merke til setningen om 60-timers arbeidsuke? Vel; selv om det å skrive på alle tenkelige vis er både morsomt, spennende, lærerikt, inspirerende, motiverende, beroligende og godt for både kropp og sjel for oss som virkelig lever og ånder for det, sier det seg selv at det er viktig å ta det med ro innimellom. Dette er et punkt jeg selv har stort forbedringpotensiale på, og er absolutt med på listen over prioriteringer. Det å ta deg tid til å puste ut, kjenne etter og bare være deg, er så utrolig viktig! Ha gjerne faste tidspunkt hvor du kobler fullstendig ut, og bare er. Det er veldig viktig.

LES OGSÅ:  «Slik når du gjennom som frilansjournalist» – en komplett guide for deg som ønsker å tjene penger på å skrive

Lær deg å takle motgang

For hvert eneste «ja!», mottar en nyoppstartet frilansjournalist som regel en hel haug av «nei, takk» fra redaksjonene. Det er i alle fall min erfaring – og godt er det, ellers hadde jeg jo aldri utviklet meg videre. Nå skal det sies at antall «ja» har blitt langt flere enn antall «nei» med tiden, og slik vil det høyst sannsynlig bli for deg også. Men; å lære deg å takle motgang først som sist vil være en stor fordel for deg. Bruk noen minutter på å tenke over hvorfor du fikk dette «nei»‘et dersom det overhodet går an å analysere det mer enn som et enkelt «nei» – og gå videre. Begynn på din neste pitch eller din neste artikkel, og sørg for å spisse denne så godt inn mot konsept og målgruppe som overhodet mulig. Et sitat jeg liker svært godt er dette; «et barn som lærer seg å gå vil falle mange ganger. Aldri vil det stoppe opp og tenke at det burde la være». Hvem som står bak sitatet vet jeg ikke, men jeg elsker det.

Aldri slutte å utvikle deg

Selv nå som jeg virkelig føler at jeg har knekt koden til hvordan man kan bli, og overleve som, frilansjournalist, er det særlig én ting som er viktig for meg . Jeg skal aldri slutte å utvikle meg! Tidene forandrer seg, magasinene forandrer seg og jeg forandrer meg. Jeg elsker å suge til meg kunnskap og inspirasjon fra både kurs, bøker, e-bøker, nettsider og magasiner som omhandler det jeg driver med. Kunnskap er makt, og denne makten bruker jeg på å leve livet mitt nøyaktig som jeg ønsker å leve det. Som nyoppstartet frilansjournalist er det lett å havne i den magiske bobla hvor alt er en fryd; sørg for å plotte inn plass til selvutvikling blant drømmer og rosa skyer.

LES OGSÅ: «Slik lærer du å skrive med hjertet», for deg som ønsker å lære å skrive tekster som andre vil ønske å lese 

Jeg håper at disse tipsene kan være til hjelp for deg i denne krevende prosessen. Jeg heier på deg! 

Boken min – i salg NÅ!

Dette er helt spinnvilt, det er SÅ rått! Jeg har gitt ut min første e-bok!! Normalt sett er jeg ingen fan av overdrevent bruk av utropstegn, men der måtte det bare snike seg inn en ekstra. Dette er stort, altså!

bok om å skrive, å skrive bra, lære å skrive, skrive bedre

Boken «Kunsten å skrive elendig» av Lizbeth Osnes er for deg som skriver, enten du skriver blogg, eksamen, jobbsøknad, artikler, noveller, bøker, rapporter, dikt, sanger – eller noe helt annet.

I e-boken lærer jeg bort mitt kraftigste våpen til å blant annet:

  • Få ideer til hva du skal skrive om
  • Sortere topplokket slik at du blir klar til å skrive
  • Komme i gang med en tekst, enten det er en roman, en barnebok, en eksamensoppgave, et blogginnlegg, en artikkel, en epost, et dikt eller noe helt annet
  • Fortsette på en tekst der du slapp sist
  • Komme tilbake til den gode flyten du hadde tidligere i teksten
  • Finne din egen, personlige skrivestemme og hva som kjennetegner din genuine skrivestil
  • Finne ut hva du foretrekker å skrive om
  • Finne setninger, ord og formuleringer som du kan bruke til dine fremtidige tekster

Og mye mer! 

Boken er en kort og lettlest bok, med tilhørende oppgaver som sikrer at du virkelig forstår verktøyet og lærer deg å bruke det. Boken er i e-bokformat og lastes ned som PDF. Den koster 99 kroner, og kan kjøpes enten ved kort eller PayPal-betaling (sjekk: HER) eller ved å «Vippse» 99 kroner til 40079416 (merk meldingen med epost-adressen din!). Ved førstnevnte alternativ får du tilgang til å laste ned boken med én gang. Dersom du velger å vippse får du e-boken tilsendt på epost i løpet av 24 timer, normalt langt raskere.

Sjekk ut bokens egen nettside her: Kunsten å skrive elendig

Mange baller i luften

journalist og forfatter

Du vet den følelsen av å være fullstendig utmattet, men likevel elske det du gjør såpass høyt at det føles totalt feil å legge det bort til fordel for søvn eller hvile i det hele tatt? Sånn ja. Slik har jeg hatt det i det siste.

Jeg har så mange prosjekter gående på én og samme tid – både privat, på jobb og det som forhåpentligvis snart kan kalles en del av jobben min. Jeg er i gang med så mye spennende at det knapt finnes ord som kan beskrive den entusiasmen jeg føler over det hele, men samtidig har vi det velkjente problemet; tiden. Uansett hvor mye man vrir og vender på det, ender man ikke opp med mer enn 24 usle timer likevel.

I alle fall; de få timene jeg har fått utdelt og som ikke må brukes til verken søvn eller andre nødvendigheter, har jeg brukt på alt mulig annet gøy – både med min vesle familie, og på jobbfronten. Artiklene jeg skriver på er mange, mitt nye prosjekt har fløyet fra redet og inn i armene på en totalt fremmed som skal avgjøre om hvorvidt min fremtid tar den ene eller den andre veien, og ikke minst er det mye som skjer på privaten også, så om jeg ikke vil skrive så veldig mye om her. Så mye gøy – men også så mye som setter meg totalt ut av følelsesmessig spill fra tid til annen.

Jeg har i alle fall lært kunsten å sjonglere – om enn ikke med ballene klovner bruker, så med de metaforiske. Og det så til de grader. Det var i alle fall en liten oppdatering fra meg! I det neste nyhetsbrevet mitt, som jeg tenkte å dele med dere i morgen kveld, kommer jeg til å skrive langt mer om både det ene og det andre. Så; stay tuned – eller hva man nå enn sier i bloggverdenen nå til dags.

Du vet du er frilansjournalist når…

å være frilansjournalist på fulltid

Altså, det er ikke rent få merkelige spørsmål eller snodige kommentarer jeg har fått i løpet av min tid hvor jeg har introdusert meg selv som frilansjournalist. Så ja; for å forberede vordende frilansjournalister litt:

LES OGSÅ: Komplett guide til hvordan du kan bli, og overleve som, frilansjournalist

Du vet du er frilansjournalist når…

  • Fremmede mennesker spør deg tilnærmet ukentlig om hvor mye du tjener
  • Du har fått spørsmålet «men, går det an å leve av det, da?» flere ganger enn du makter å telle
  • Du simpelthen har forsonet deg med at klokken bare er en rund greie på veggen. I alle fall etter klokken 23.00. Kreative hjerner jobber best på nattestid – sånn er det bare!
  • Du har notatblokker, penner, markeringstusjer og almanakker liggende strødd rundt i hele boligen, i alle vesker og i bilen.
  • Du får gåsehud av å tenke på en helt vanlig A4-jobb.
  • Du gleder deg til faktureringdatoen hver måned.
  • Mennesker rundt deg kjenner deg igjen, mens du på din side ikke aner om du har møtt dem i jobbsammenheng, i et eller annet bryllup eller om det rett og slett er en venninne du står ansikt til ansikt med. Sånn omtrent.
  • Du må legge frykten for ukjente telefonnumre på hylla.
  • Andre mennesker ofte føler for å fortelle deg hvor enkel jobben din er.
  • Setningen «oi, oi, ikke skriv om meg nå, da» blir sagt på tull hver eneste gang noen får vite hva du jobber med. Uten unntak. Noensinne.

Intervjuteknikk: 5 gode råd

intervjuteknikk for journalister

Når spirende journalister forteller meg om hva de gruer seg mest til med jobben de nå vil prøve seg på, er intervjuer nesten alltid blant topp 3. Jeg for min del syns at selve intervjuene er noe av det beste med denne jobben; det å få snakke med andre mennesker, bli inspirert, høre fra eksperter som virkelig brenner for jobben sin eller å få høre sterke historier fra casenes virkelighet… Nei, åh, intervjuer er både spennende og fryktelig givende.

LES OGSÅ: Vil du leve av å selge artikler? Slik tar du kontakt med redaksjonen

Likevel kan jeg godt forstå at det er litt skummelt også. Man skal jo troppe opp som profesjonell journalist, og med det vite nøyaktig hva man skal spørre om og ikke minst hvordan man skal spørre! Jeg har selv kommet en lang vei fra da jeg rablet ned over femti spørsmål i kladdeboken min og bokstavelig talt skrev ned alt jeg skulle si – «Hei, det er journalist Lizbeth Osnes som ringer» inkludert. I alle fall; langs veien har jeg lært meg noen gode tips og triks, så her kommer mine beste råd.

Intervjuteknikk for journalister: 5 gode råd

  • Lag din egen, personlige ordliste. «Ikke» kan forkortes til «ik», «hvordan» kan forkortes til «hvdn» og «inspirasjon» kan forkortest til «inspo». Det er en selvfølge at du selv må holde kontroll over hva som betyr hva, men når du først har lært deg teknikken går det strålende. Jeg kan med hånden på hjertet si at ingen kommer til å skjønne et kvekk dersom de åpner kladdebøkene fra intervjuene mine. Det er det nok kun jeg selv som forstår noe som helst av – og greit er vel kanskje det. Det sparer deg for svært mye tid, og du kan i større grad fokusere på det du hører og skal notere.
  • Sett merknader ved setninger du ønsker å gå tilbake til. Dersom intervjuobjektet ditt er i en «flyt» er det dårlig intervjuteknikk å avbryte ham eller henne med tilleggsspørsmål. Da kan du notere en liten stjerne eller et hjerte (gjerne med markeringstusj eller lignende så det er lett å finne tilbake til det), slik at du kan komme tilbake til det når det passer seg. Da kan du si «du nevnte noe om… Kan du si litt mer om det?», for eksempel. Slik unngår du å gå glipp av potensielt viktig informasjon, samtidig som intervjuobjektet ditt får beholde den gode flyten samtalen igjennom.
  • Si ifra om det går for fort! Enkelte dialekter kan være vanskelig å forstå, og noen mennesker snakker rett og slett så fort at det er umulig å henge med i svingene – selv for en dreven journalist. Da er det fullt lov å si «beklager, jeg må bare notere litt her». Det kan også være lurt å legge inn en «jeg må bare notere litt her» dersom du blir stille også. Det beste er selvsagt om samtalen får flyte lett og det ikke oppstår noen pinlig stillhet – men det hender rett som det er likevel. Av og til er det umulig å holde samtalen og notatene flytende hele veien – og det er helt greit!
  • Bruk åpne spørsmål. Å begynne spørsmålene med «hva», «hvem», «hvor», «hvordan» eller «hvorfor» er kjempeviktig. Dette er god intervjuteknikk, og slik får du de gode svarene! Unngå for all del spørsmål som kan besvares med et enkelt ja eller nei, det er dårlige intervjuspørsmål. Unngå også ledende spørsmål som legger ord i munnen på intervjuobjektet. I stedet for å spørre «syns du at det er dumt at laget ditt tapte?» kan du heller si «hva tenker du om resultatet av kampen?». Legg merke til forskjellene i de spørsmålene.
  • Husk at de har lyst til å snakke med deg. Det hører sjeldenhetene til at intervjuobjektene ikke har lyst til å snakke med deg, eller ikke ønsker å stille til artikkelen du skriver. De har jo sagt ja for en grunn, og de fleste får alltid noe ut av det å stille til intervjuer. Tenk på det! Unngå å skremme deg så mye opp; de er bare mennesker, akkurat som deg. De har selv vært ny i gamet, akkurat slik du er nå. Prøv deg frem, unnskyld deg om det går litt kronglete og vær hele tiden åpen for forbedringer. Intervjuteknikk er en kunst – det tar tid å lære seg det.

Lykke til! 

Slik finner du tid til skrivingen

finne tid til hobby

Det er kun de færreste av oss som kan gi opp hovedinntektskilden vår til fordel for skrivingen. Det betyr heldigvis ikke at man ikke kan finne tid til å skrive likevel!

Jeg for min del er som jeg så vidt har nevnt tidligere, i gang med et nytt og spennende prosjekt (mer om dette i nyhetsbrevet mitt som kommer ut i morgen!), som selvsagt omhandler skrivekunsten. Jeg er i tillegg hjemmeværende mor for en aktiv treåring, jeg har fulltidsjobb som frilansjournalist, tar to kurs og har både hunder, katt, kaniner, venner, familie, samboer og alt som hører med. Hektisk, sier du? Åjada! Men skrivingen, også utenom jobb, den finner jeg alltid tid til.

Slik finner du tid til skriving i hverdagen:

Nå er det en gang slik at vi alle er utstyrt med 24 timer i døgnet. Altfor lite spør du meg, men så er jeg også opplært til å gjøre det beste ut av en hver situasjon. Så; her får du noen gode tips fra meg, til hvordan du på best mulig måte kan skvise inn tid til skrivingen.

  • Tenk over prioriteringene dine. I stedet for å sjekke innom Facebook gjennom dagen, kan du heller notere ned gode ideer, dialoger, vinklinger eller virkemidler? Skulle du være en skikkelig Facebook-slave kan du helt sikkert få skviset inn tid til selve skrivingen også, ved å kutte ned på tiden du bruker på sosiale medier.
  • Skriv på toget! Om du er så heldig at du tar tog, buss, fly eller trikk ved enkelte anledninger – skriv!
  • Skriv for å koble av om kveldene. Legg av en liten halvtime til å trykke litt på tastaturet, dersom du som meg får en salig, god følelse i kroppen av å la blekket flagre og drømmene strømme.
  • Stå opp et kvarter tidligere. Et kvarter med skriving er faktisk ikke rent lite, om du er motivert nok! Det kan raskt bli noen sider av det, altså. Så; still klokken til å ringe et kvarter før du egentlig må opp, og bruk tiden godt.
  • Legg inn personlig skrivetid i kalenderen. Si ifra til mann, barn, hund eller hvem det nå enn er som bor sammen med deg, at skrivetiden din er hellig. Dette kvarteret, halvtimen eller timen skal du ikke forstyrres med mindre huset står i brann! Skriv, skriv, skriv!
  • Har du barn? Gi barna gleden av god kontakt med besteforeldre, tanter, onkler eller filletanter, og be om barnevakt innimellom. Slik får du brått et par timer til rådighet. Og ja; jeg er også av den oppfatning at det er helt i orden å servere barna et nettbrett for et par minutter, for å lindre en akutt skrivekløe.

Lykke til! Husk at du ikke trenger å skrive i timevis hver dag for å bli en god skribent, forfatter, journalist eller blogger. Noen få minutter er ofte alt vi trenger!

Min dag: 22.08.2016

utdannelse journalist

06.00: Jeg våkner for det som må være minst femte gangen i løpet av natten, og gløtter på mobiltelefonen min. Sjefen i mitt kjære Sulaposten hadde sendt en melding og spurt om jeg kunne ta et oppdrag senere i dag, og jeg svarte med et selvsagt «ja!». Ord kan ikke beskrive hvor deilig det er å være tilbake på jobb, selv om jeg også syns det var himmelsk med en uke i Hellas. Jeg lar øynene skli igjen, og lar drømmene føre meg til mitt hemmelige prosjekt som jeg for tiden har på gang. (Meld deg på nyhetsbrevet mitt, og du får vite mer)
09.50: Verdens fineste lille stemme roper på mammaen sin fra rommet sitt, og jeg spretter opp. Vel; gnikker meg i øynene, mumler et eller annet om at klokka ikke kan være nok til at det er på tide å stå opp (hva da, sliten etter lite søvn?), og står opp. Ikke lenge til jeg skal være på plass på jobb nå.
10.15: Morgenstell er unnagjort, veslas frokost har havnet i magen og vi kjører avsted mot farmoren hennes. Der blir hun levert og møtt med en god har-savnet-deg-klem, før jeg selv setter snuten mot jobb.
11.00: Ingen har dukket opp, og jeg innser at det har vært en misforståelse. Jeg drar hjem igjen, rydder litt, setter på en vaskemaskin og vasker over badet, før jeg trykker i meg litt mat. Jeg klarer aldri å spise med det samme jeg har stått opp om morgenen, så det passet fint at jeg fikk i meg litt før jobb likevel. Nærmest løper ut igjen – nå fikk jeg brått dårlig tid.
12.00: Ferdig med intervjuet! Det gikk, selv om kameraet mitt nok en gang har tatt natta, og notatblokka i bilen var stappfull. Da er det enda godt at vi er i år 2016, og at mobilen kan fungere som begge deler for en anledning eller tre.
12.15: Vel hjemme igjen slenger jeg meg ned på sofaen med mitt hemmelige prosjekt. Ææææh, som jeg gleder meg til å fortelle dere alt om det!
16.15: Jobb unnagjort, kurs unnagjort og enda mer planlegging i forhold til punktet over her. Nå skal jeg straks hente Sienna etter en lang dag hos farmoren sin; nå skal vi spise middag hos gode venner. Jeg har hørt rykter om at det skal serveres spaghetti, mmmhh!
20.00: Hjemme fra et hyggelig besøk, og rett til sengs for vesla. Jeg bretter opp armene og gjør unna litt av dagens jobb, det vil si planlegging av intervjuer, oppsett av spørsmål, planlegging av ulike leveringer også videre, før et spennende webinar venter på meg om en time.
21.00: Webinar! Wohoo! Dette har jeg gledet meg til lenge.
22.30: Et spennende, inspirerende og engasjerende webinar er overstått, og jeg kan knapt vente med å ta fatt på enda mer i morgen. Nå jobber jeg litt mer med prosjektet mitt, før jeg forhåpentligvis vil klare å finne senga innenfor rimelighetens klokkeslett.
00.00: Arbeidsdagen går omsider mot slutten, og jeg har i tillegg sendt ut denne mandagens nyhetsbrev. Jeg har bestemt meg for å prøve å sende ut en ny epost til alle dere på denne listen hver mandag, så får vi se hvordan det går videre. Ikke minst fordi jeg var altfor klar for å dele den nye hemmeligheten min med flere – wihu! Jeg håper at dere vil fortsette å følge meg på denne spennende ferden.
01.30: På tide å legge seg. Jeg har gjort så mye fornuftig i dag, og en ny dag venter i morgen!

10 tegn på at du har drømmejobben

10 tegn på at du har drømmejobben

Hvordan vet man egentlig at man har funnet drømmejobben? For min del handler det om så mye. Arbeidet er tross alt en stor del av livet – det sier seg selv at man burde hige etter noe man virkelig trives med!

Enten din drømmejobb er å være akrobat i et sirkus, sitte i kassa på Rema 1000 eller skrive til blekket flagrer, heier jeg på deg. Det gir så mye! Jeg kunne så inderlig ønske at alle fikk oppleve den genuine lykken det er å hver eneste dag jobbe med noe som gir så uendelig mye mer enn det tar – og for deg som i likhet med meg drømmer om å skrive, håper jeg at denne bloggen kan være til hjelp.

Livet er nemlig ikke bare rosenrødt – det er en dans på roser også! 

Her er 10 tegn på at du har funnet drømmejobben:

  1. Det å jobbe føles ikke som jobb overhodet – du har det jo så gøy!
  2. Du hadde gjort det det du gjør i dag, helt uavhengig av all verdens penger. Om du så ble mangemillionær ville du ha gjort nøyaktig det samme som i dag.
  3. Du kan ikke hjelpe for det; når du snakker om jobben din går smilet rundt og det kiler i hele kroppen.
  4. Du føler helt genuint at dersom alle var så glad i jobben sin som det du er, ville det ikke fantes krig eller uro i verden.
  5. Det kribler i hele deg når du tar fatt på arbeidsoppgavene for dagen.
  6. Du arrangerer oppgavene dine, og lar den aller beste parten vente til sist – akkurat som å spare den beste godbiten i en godteripose til slutt.
  7. Du får en følelse av panikk av å tenke på en pensjonisttilværelse uten å kunne arbeide. Ikke sjanse om du skal slutte før du bokstavelig talt blir dratt ut av arbeidslivet!
  8. Du himler med øynene og blir nesten kvalm av hver en lønnsslipp. At det er mulig å få betalt for å gjøre en jobb som denne!
  9. Du identifiserer deg med jobben din. Når noen spør deg om hva du liker å gjøre på fritiden, eller om hva du er god til, går tankene sporenstreks mot arbeidet.
  10. Du vil så innmari gjerne at alle skal få den samme muligheten som deg, og gjør alt i din makt for at andre skal nå de samme drømmene som du en gang hadde; å havne her.

Jeg håper at dere som leser dette enten har funnet deres vei mot drømmen – eller allerede er på plass. Det er lite som kan måle seg med en hverdag full av glede!

Hva kan frilansjournalister skrive av på skatten?

skrive av på skatten som frilansjournalist eller forfatter

Hva kan man skrive av på skatten som frilansjournalist?

For andre som i likhet med meg selv har startet opp enkeltpersonforetak som frilansjournalist, er det en hel del vi kan skrive av på skatten. Dette er noe av det jeg har fått bruk for å skrive av;

ALT DETTE STÅR DET ET HELT KAPITTEL OM I BOKEN MIN: Komplett guide til hvordan du kan bli, og overleve som, frilansjournalist

  • Jobbreise. Jeg var på en jobbreise i forbindelse med opplæring innen et program min ene oppdragsgiver, så alt som har med denne reisen skriver jeg altså ned. Mat og hotell inkludert!
  • Bøker. Bøker er altså ikke bøker lenger. For hver eneste bok jeg leser, jobber jeg også. Jeg tenker ut vinklinger og artikkelideer, formuleringer og setningsoppbygninger. Uansett hvilken bok jeg holder i hendene, er det en del av jobben min.
  • Mobil og telefonregninger. Nå er det en viss sum man skal trekke fra årlig ettersom jeg bruker telefonen min som kombinert privat- og jobbtelefon (selv om mine samtaler er 90% jobb, haha), men resten føres altså opp. Jeg fører opp både avdragene på mobilen min, og regningene. Som frilansjournalist er jeg avhengig av mye mobildata, og betaler derfor for 40 GB per måned. Da er det lurt å huske å skrive det opp!
  • Internett. Også her skal en viss sum føres tilbake, men det ordner regnskapsføreren. I alle fall; uten Internett duger i alle fall ikke frilansjournalisten (uansett hvor dårlig det måtte rime), så det er viktig å føre ned!
  • Kurs. Jeg er jo så glad i å suge til meg alt av kunnskap innen både journalistikk og skriving generelt, så det blir brukt litt penger på kurs. Heldigvis føres også dette ned!
  • Nødvendig utstyr og programmer. Som for eksempel datamaskin, datamus, almanakk/avtalebøker, Microsoft Office og lignende skrives selvfølgelig også av.
  • Skriveutstyr. Det er ikke bare tastaturet som får kjørt seg som eiendel av en journalist; også skrivebøker, penner, markeringstusjer og blyanter er viktig inventar – som også selvfølgelig skrives av på skatten.

Det er det jeg kommer på i farta. Om en bare tenker over hva man bruker penger på, og hva som kan knyttes til bedriften, kan det være mange penger å spare!